Sammendrag
Vi har innhentet pasientdata fra landets sykehus som gjør det mulig å følge pasientene mellom landets sykehus for 2001 og 2004. Formålet med rapporten er å sammenligne opphold og pasient som enhet i analyser av variasjoner i bruk av tjenester. I tillegg diskuteres det hvordan valg av målemetode for aktivitet kan påvirke produktivitets- og effektivitetsindikatorer i SAMDATA? Opphold gir et riktig bilde av rangering av forbruk på regionnivå, men vil vise større variasjon enn hva pasienter gjør. På helseforetaksnivå vil dette gi seg større enkeltvise forskjeller, da enkelte områder vil fremstå med et høyt forbruk, selv om det ikke behandles flere pasienter enn andre steder. Det vil være hensiktsmessig å fremstille bruk av sykehustjenester med og uten rehabilitering. Store variasjoner mellom helseregionene med hensyn til omfanget av rehabilitering gjør det viktig med videre analyser, både i forhold til at dette innvirker på kvaliteten på data og eventuelle vridningseffekter mellom ISF og poliklinikk. Halvparten av endringen i antall opphold fra 2001 til 2004 kan tilskrives at flere pasienter får behandling, mens den andre halvparten kan tilskrives flere opphold per pasient, dvs at endringen kommer innenfor diagnosegrupper som endrer forholdet mellom opphold og pasient. Eksempel på dette er dialyse, rehabilitering, kjemoterapi osv. Omfanget av og økning i antall pasienter som er på flere sykehus i løpet av kalenderåret reiser et spørsmål om verdien av å se på engangsopphold og reinnleggelser med utgangspunkt i den enkelte institusjon. Å bruke opphold som enhet er ikke et tilstrekkelig mål for å si noe om endring i aktivitet kommer flere pasienter til gode, da det er sårbart i forhold til omfanget av endring i antall dagbehandlinger. I så måte bør en i større grad fokusere på mål som korrigerer for forholdet mellom døgn- og dagbehandling eks kostnadsvekter.
