Sammendrag
Studier gjennomført på tørking av klippfisk de seneste årene har vist at tørkehastigheten i siste del av tørkeperioden er liten, og at luftmengder og relativ fuktighet i tørkeluften i denne perioden i liten grad påvirker tørkehastigheten. Dette åpnet for å se på muligheten til å ta ut fisken fra tørketunnelene tidlig i tørkeperioden, for så å sluttørke denne i egne ”tørkelager”.Kapasitetsutnyttelse: Det er påvist at en relativ stor del av luften som sirkulerer i tunnelene passerer utenom brettene med fisk og bidrar lite til tørkingen. Dette synes å ha to hovedårsaker: Feil design av vogner og for liten avstand mellom brettene.Anleggene mangler ofte styring av vogner og anordninger som ved stabling sikrer god, vertikal opplasting, og man får kanaler til falskluft ved tak, vegger og under vognene. mottak/sider. Luftmengder på 30–50 % av sirkulert luft går utenom fisken og bidrar ikke i tørkingen (falskluft). Falskluft kan reduseres ved å blende av kanaler utenom vognene, og det er da viktig å øke avstanden mellom brettene for å gi nok luft over fisken, samt å redusere trykkfallet over tunnelen. Man får dermed utnytte avvanningsevnen bedre, er det er potensial til å redusere energiforbruket til mindre enn 100 kWh/tonn (30-90% energireduksjon).Tverrblåste tunneler har 3-5 ganger høyere energibruk enn langblåste tunneler, og bør bli bygget om til optimal drift av varmepumpene, samt ha svært gode styringssystemer for å redusere energibruken. Et tiltak som umiddelbart bør iverksetter er at alle vifter alltid blåser i samme retning som aggregatviftene, og at frekvensstyring installeres. Uansett vil energibruken i tverrblåste tunneler være høyere enn langblåste.Forsøk viser at avdampingen i siste del av tørkeprosessen er relativt konstant og liten (1-2 g/time per kg saltfisk (startvekt)), og vil i liten grad påvirkes av tørkeluftens fuktighet og hastighet. Dette vil derfor være et godt utgangspunkt for dimensjonering av avvanningsanlegg for sluttørking, og denne kan foregå i
