Sammendrag
Konseptet sluttørking i eget lager utnytter overskuddsvarmen fra varmepumpen i tunnelen til å varme opp uteluft til sluttørking slik at fisken kan tas ut av tunnelen før den er helt tørr for å frigi kapasitet og utnytte tørkeluften. Konsekvenser av ulike driftsforhold ble sammenlignet med et referanseanlegg med 40 kW tilgjengelig overskuddsvarme. Fiskens størrelse påvirker tørkeshastigheten. Stor fisk har 65 % mindre areal pr kg i forhold til liten fisk, mens tørkehastigheten er 90 % i forhold til liten fisk, som betyr at stor fisk har høyere vannfjerning pr areal (cm2) i forhold til liten fisk. Tørkeshastighet på sei er 5 % høyere enn for torsk det første døgnet i tunnel, men i sluttørkingsperioden er denne tilnærmet lik. ”Hard” (høy temp og lav RH) kontra ”mild” innledende tørking, gir raskere vannfjerningshastighet første 12 timer, men dette snur, og forskjellen i vanninnhold er liten på slutten av tørkeprosessen. Lufthastigheten har stor betydning på vannfjerningshastighet under innledende tørking i tunnel, og ved å øke lufthastigheten fra 0,8 m/s til 3,0 m/s første 12 timer vil man øke vannfjerningshastigheten med ca 34 %, men allerede etter 12 timer er hastighetens betydning relativt beskjeden så lenge den ikke er svært lav (0,2 m/s). Det vil være optimalt med moderat lufthastighet på rundt 1,5 m/s. Temperaturen i tørkeluften har vesentlig betydning kun første 24 timer. Ved å øke temperaturen fra 15 til 22 °C vil man øke vannfjerningshastigheten med ca 15 % første døgn. Optimalt med så høy temperatur som mulig, men ikke over 26 °C. Relativ fuktighet i tørkeluften er avgjørende for tørkehastigheten. Ved å tørke ved 30 % RH øker vannfjerningshastigheten det første døgnet med 60 % ifht å tørke ved 60 % RH. Det må tilstrebes å få inngående fuktighet så lav som mulig, helst 30 %. Opphold i tunnel bør være 2 døgn. Under sluttørking spiller lufthastigheten inn på tørkehastigheten kun ved svært lav hastighet (0,2 m/s) som i et lager. Lufttemperaturen har ingen innvirk
