Sammendrag
Denne rapporten dokumenterer resultater fra en mulighetsstudie for offshore vindkraft og elektrifisering i nordlige Nordsjø. Arbeidet har tatt for seg ulike alternativer for tilknytning av offshore (og onshore) vindparker til petroleumsinstallasjoner, og kraftmarkedssimuleringer er utført for å beregne CO2-regnskap for vindkraft og elektrifisering. For utbygging av mindre offshore vindparker er det aktuelt med oppkobling mot petroleumsinstallasjonens lokale kraftnett hvor gassturbiner tar grunnlasten. Jordbær-feltet er et interessant case, og det er tatt utgangspunkt i dette feltets estimerte kraftbehov for simuleringer av samdrift vindkraft/gassturbiner. Ved å sammenligne driftskostnadsbesparelser med forventet prisutvikling på kraftbørsen, er det klart at samdrift vind/gassturbin på petroleumsinstallasjoner er et egnet tidlig marked for trinnvis utbygging av offshore vindkraft.Et alternativ for mellomstore vindparker er å dele ilandføringskabel med en petroleumsinnretning. Dette er gunstig i hovedsak som følge av reduserte kabelkostnader men også på grunn av potensialet for å matche mellomstore vindparker med kraftbehov offshore. Storskala offshore vindkraft og elektrifisering av nordlige Nordsjø er vurdert i forbindelse med utbygging av kabler mot Europa. Ulike tilkoblingsalternativ er vurdert ut fra et kostnadsperspektiv, og noen enkle beregninger er presentert for å illustrere sammenhenger mellom avstander, prisdifferanser og lønnsomhet. Beregninger av mulig vindkraftproduksjon basert på tidsserier for vindhastigheter i Nordsjøen viser at det vil være liten samvariasjon i produksjon mellom fremtidige offshore vindparker ved Stadt og Doggerbank (i den sørlige Nordsjøen).Resultat av simuleringer med kraftmarkedsmodellen Samkjøringsmodellen viser at dersom 4,5 TWh vindutbygging (offshore og/eller onshore) og 2,1 TWh elektrifisering gjennomføres parallelt vil gjennomsnittlig årlig CO2-utslipp fra kraftsektoren reduseres med omlag 1,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
