Sammendrag
I undersøkelsen har vi satt søkelys på vedtak etter sosialtjenesteloven kapittel 4 A om bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning. Nesten alle vedtak om tvang og makt som fattes av kommunen og som overprøves av fylkesmennene, godkjennes. Kommuner som søker om dispensasjon fra utdanningskravet får i all hovedsak søknaden innvilget. Undersøkelsen viser at flere tiltak som kommunene ønsker å iverksette eller videreføre kan klassifiseres innen ulike lovhjemler. Kommunene opplever arbeidet med klassifisering og kategorisering av vedtak som utfordrende. Samlet sett tyder resultatene på at lovens intensjon må klargjøres nærmere for å få en bedre klassifisering av vedtak som er tatt i bruk overfor mennesker med psykisk utviklingshemning. Fylkesmennene vektlegger viktigheten av kompetanse hos tjenesteyterne, ikke bare formell kompetanse, men også kompetanse knyttet til personlig egnethet og erfaring fra arbeid med personer med psykisk utviklingshemning. Våre resultater tyder på at kommunene står overfor utfordringer med hensyn til å rekruttere personell med ønsket fagutdanning. Undersøkelsen viser også at det er stor oppmerksomhet i kommunene om å finne fram til mindre inngripende tiltak og andre løsninger enn bruk av tvang og makt, et punkt som vektlegges i fylkesmannens overprøvingsvedtak.
