Sammendrag
Målet med evalueringen var i utgangspunktet å belyse aktørenes erfaringer med nytteverdien av behandlingslinjen og manualer for barn og unge med ADHD i Oslo som et verktøy for strukturering av eget arbeid og samhandling. Evalueringen skulle med andre ord ha et perspektiv på å måle nytte og effekt. Dette utgjorde evalueringens summative element. Få av informantene hadde imidlertid på intervjutidspunktet erfaringer med manualene i praktisk hverdag. Oppmerksomheten i evalueringen måtte derfor i større grad rettes mot erfaringer med prosessen, som grunnlag for innspill til videre framdrift. Dette utgjorde evalueringens formative element. Datainnsamlingen har bestått av deltakelse på erfaringskonferanser, og intervjuer med et utvalg aktører i fire bydeler i Oslo. Studien viser at aktørene mener manualene representerer en tydeliggjøring av oppgaver og ansvar, samt at man gjøres kjent med hva man kan forvente av de andre aktørene. Manualene vil kunne bidra til å styrke samhandlingen og koordineringen under forutsetning av at hver av aktørene gjør de oppgavene de er tiltenkt. En tydeliggjøring av oppgaver og ansvar kan bidra til å redusere pasientenes opplevelse av å være kasteball i systemet. Studien viser også at implementeringen ikke har nådd fram til utøverne i praksisfeltet i tilstrekkelig grad. ”Ringer-i-vann-modellen” for kompetansespredning vurderer vi som hensiktsmessig, men med et utviklingspotesial. Et sentralt poeng i forbindelse med implementering vil være å skape forståelse for hva den nye praksisen innebærer, hvorfor den trengs og hva som er forventet av hver enkelt. En viktig forutsetning for å lykkes er å sørge for å forbedre kommunikasjon og interaksjon mellom de som er involvert i tjenestetilbudet.
