Sammendrag
STF78 A055001 Denne rapporten er den andre av tre om tvungent psykisk helsevern med døgnomsorg gjennom Opptrappingsplanen. Prosjektet inngår som en av tre komponenter i et større prosjekt ved SINTEF Helse om utviklingen i bruk av tvang i psykisk helsevern. Prosjektet er en del av Norges forskningsråds evaluering av Opptrappingsplanen 1999-2008 (St. prp 63 1997-98, St. pr nr 1 2003-2004). Rapporten belyser omfang av tvangsinnleggelser i det psykiske helsevernet i perioden 2001 til og med 2003. Rapporten peker på flere utfordringer for å bedre kunnskapen om tvangsinnleggelser i det psykiske helsevernet. For at en pasient skal kunne tvangsinnlegges, må det foreligge en legeerklæring og en begjæring av tvang ved henvisning. Andelen tvangshenvisninger var relativ stabil gjennom perioden 2001 til og med 2003. Selv om andelen tvangshenvisninger har vært stabil har det skjedd en økning i antallet henvisninger til både tvang og frivillighet. Ved tvangshenvisninger skal det fattes et spesialistvedtak i løpet av 24 timer etter at innleggelsen har funnet sted. Andelen frivillige sykehusinnleggelser ser ut til å ha økt ved at flere tvangshenvisninger er omgjort til frivillige vedtak. Dette ser til å henge sammen med særlig to forhold. For det første har det vært en stor endring i omgjøring av tvangshenvisninger ved to sykehus. For det andre har det også vært en økning i elektive innleggelser, noe som igjen har gitt seg utslag i lavere andel tvangsinnleggelser.
