Sammendrag
På bakgrunn av industriens interesse for en japansk fryseteknologi som påstås å kunne gi tinte produkter av sammenlignbar kvalitet som ferske, ufrosne produkter, ble det gjennomført innfrysing av laksefileter ved forskjellig innstillinger av det magnetiske feltet. Testfryseren ble karakterisert m.h.t. lufttemperatur og -hastighet, magnetfeltets styrke og frysetid. Etter kort tids fryselagring ble filetene tint ved kjøleromsforhold og vurdert m.h.t. vanntap, tekstur og mikrostruktur i opptint, rå tilstand. Et utvalg prøver gjennomgikk også sensorisk test med vekt på opplevelse av tekstur, saftighet og relaterte kvalitetsparametere. Det ble ikke funnet signifikante forskjeller i verken fryseforløp eller fysiske og sensoriske egenskaper avhengig av magnetfeltets styrke. En sensorisk rangeringstest antyder at laksefilet frosset på største feltstyrke skiller seg positivt ut i forhold til de andre frysebetingelsene og at det kan sammenlignes med fersk filet, som i dette tilfellet var ca. 7 døgn gammelt. Blindtester stadfester imidlertid ikke dette funnet. Sensorisk analyser viser at CAS-frossen laksefilet kan være av svært god kvalitet men ikke fult på høyde med en ufrosset filet. Med de valgte fryseparametrene kan ikke denne frysemetoden betraktes som rask (ca. 1,5 - 1,8 timer). De elektromagnetiske generatorene bruker elektrisk energi som tilsvarer 20 - 30 % av produktvarmen ved frysing av en fullastet testfryser.
