Sammendrag
Det er i forbindelse med utarbeidelsen av nye energikrav ikke foretatt noen konsekvensutredning med tanke på muligheten for fortsatt å kunne bygge glassgårder, forutsatt fulloppvarmet, samt større glassfasader. I denne rapporten gis noen eksempler på muligheten for utstrakt bruk av glass i kontorbygg innenfor rammene av de nye energikravene i tekniske forskrifter.For store glassgårder/glassgater, hvor oppvarmet luftvolum er relativt høyt i forhold til bruksarealet, vil U-verdien og areal for vinduer og glassarealer måtte holdes på et nokså tilsvarende nivå som kravnivået i henhold til § 8-21 a. En større andel av taket i store glassgårder bør også bygges som tett tak. I tillegg bør det benyttes mer effektiv varmegjenvinning sammenlignet med kravnivået. Dette er resultater basert på relativt høy grad av infiltrasjon i glassgården. Dersom det forutsettes at gjennomsnittlig infiltrasjon for hele bygningskomplekset, dvs glassgård og tilliggende kontorarealer, tilsvarerminstekravet i TEK-07 (energitiltaksmodellen), gis det rom for høyere U-verdier for vinduer og glassfelt, samt at en større andel av taket i glassgården kan utføres i glass. For mindre glassgårder/atrium vil det være vesentlig enklere å tilfredsstille forskriftskravet.Utstrakt bruk av vinduer og glassfasader vil kunne være mulig ved å kompensere økt energibehov ved økning av temperaturvirkningsgraden for varmegjenvinnere i ventilasjonsanlegg fra 70 til 80 %. Ved slik omfordeling av varmetapsposter innenfor forskriftens rammenivå vil alle fasader for et kontorbygg som beskrevet i denne analysen i prinsippet kunne utføres i glass, forutsatt at gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og glassfelt ikke er høyere enn 1,1 W/m2K.Resultatene fra analysene gjelder dersom det kan dokumenteres at tilfredsstillende inneklima kan oppnås uten bruk av lokal mekanisk kjøling. Resultatene fra beregningseksemplene må betraktes som veiledende mht hvilke muligheter som finnes når det gjelder bruk av glass innenfor rammene gitt av
