Sammendrag
Individuell plan er lansert som et virkemiddel for å avlaste personer med funksjons¬ned¬settelser, og som har behov for sammensatte tiltak og tjenester, med koordinering og administrasjon av hjelpe¬ordninger. Dokumentasjonen som er gjennomgått i dette notatet, viser en positiv utvikling når det gjelder kjennskap til individuell plan og formålet med planen, men fremdeles er det lite dokumentasjon av erfaringer med selve arbeids¬prosessen rundt en individuell plan. Det er store variasjoner i hvilke tiltak og tjenester som inngår i individuell plan og hva som blir vektlagt i planarbeidet. Planens juridisk status er problematisk. Individuell plan medfører ikke rettskrav på tiltakene, noe som kan virke demotiverende på tjenestemottagerne. Det medfører også at individuell plan ikke alltid oppfattes som forpliktende for tjenesteyter. Det er behov for mer kunnskap om samspillet mellom tjenestenes økonomiske ressurser, betydningen av et avgrenset ansvar for brukergrupper og koordinators ansvar. Det er behov for å utvikle felles tenkning om individuell plan, gjennomføre felles undervisning og etablere felles rutiner. Det er et stort behov for mer kunnskap om konsekvensene av at det først og fremst vektlegges elementer knyttet til prosess og struktur (at det skal utarbeides en plan) i den individuelle planen, og i ubetydelig grad til forventninger om innhold i og resultat av planen.
