Sammendrag
I denne rapporten diskuterer vi om det er en miljøgevinst av å øke den installerte effekten (MW) i norsk vann¬kraftproduksjon. Dersom en installerer nye aggregat med større kapasitet vil en få økt kraft¬produksjon som følge av redusert flomtap og bedre virkningsgrad. Dette gir en miljøgevinst siden den økte fornybare kraftproduksjonen erstatter termisk kraftproduksjon. I denne rapporten vurderer vi om det også er en annen miljøgevinst. Hvis økt installert effekt gir mulighet for økt utveksling mot andre land kan en redusere dag/natt variasjonen for den termiske kraftproduksjonen i disse landene. Dette kan gi reduserte CO2-utslipp pga.:• Redusert produksjon fra termiske kraftverk med dårlig virkningsgrad i høylast og økt produksjon fra enheter med god virkningsgrad i lavlast • Færre tilfeller av at produksjonsenheter kjører på dellast med redusert virkningsgrad• Færre tilfeller av start og stopp av termiske kraftverk I rapporten dokumenteres modellsimuleringer som illustrerer disse gevinstene. Det er likevel usikkert om en får en miljøgevinst som følge av økt dag/natt utveksling mot utlandet dersom en øker den installerte effekten i norsk vannkraftproduksjon. For det første er ofte overførings¬kapasiteten en mer begrensende faktor for utvekslingen enn installert effekt i norsk produksjon. For det andre kan økt utveksling mellom et vannkraftsystem og et termisk kraftsystem føre til økt kullkraft¬produksjon om natten og redusert gasskraftproduksjon om dagen. Det er imidlertid store forskjeller mellom ulike europeiske land, og mange usikre faktorer, bl.a. priser på gass og kull, energi- og miljø¬politikk i Europa og utvikling av renseteknologi for CO2. I rapporten diskuterer vi hvilke teknologier som vil være marginale på kort og lang sikt, og vi fokuserer spesielt på relative kostnader for gasskraft og kullkraft.
