Sammendrag
Plandokumenter for prosjektene i Bodø og Vesterålen er gjennomgått og de viktigste dimensjonerende forutsetningene og datagrunnlaget er vurdert og sammenlignet. I sammenligningen er tallgrunnlag, planleggingsstandarder og fremskrivingsmodeller harmonisert ved at grunnlaget fra Bodø er lagt til grunn. Avvikene er vist i tabelloppstilling og kommentert.Det er kun mindre avvik i grunnlag og beregning av fremtidig aktivitet. I Bodø er det gjort korrigeringer i tallgrunnlaget for mulig effektivisering. Slike endringer er ikke dokumentert for Vesterålen. Fremskriving av aktivitet for dagplasser og poliklinikk for Vesterålen er ikke vist. Når felles utnyttelsesgrad legges til grunn (som Bodø) kommer Vesterålen ut med en underdekning på heldøgnsplasser i 2020 som vil kreve en omfattende reduksjon i antall heldøgns innlagte og/eller i gjennomsnittlig liggetid. Det er ikke drøftet i HFP hvordan en slik reduksjon kan oppnås. Det er snarer formulert mål om økt aktivitet ved at pasientlekkasjer til andre sykehus reduseres. Kapasiteten på poliklinikkene er en del høyere enn aktiviteten tilsier, men det må tas hensyn til at det er vanskelig å oppnå høy kapasitetsutnyttelse ved små sykehus. Også Bodø har en relativt lav utnyttelse av poliklinikkrom. Arealbruken i prosjektet i Vesterålen er høyere enn i Bodø og det er store variasjoner mellom enheter. Dette gjelder både rom for heldøgnsplasser, poliklinikker og kontorer. Med unntak av ortopedi er det lite grunnlag for endringer i pasientstrømmer som har betydning for kapasiteten. Overføring av risikofødsler kan gi noe økt aktivitet i Vesterålen og Bodø, og Bodø kan få en økt andel kirurgi som i dag går til UNN. Vesterålen kan øke aktiviteten på dagbehandling og poliklinikk ved bl.a. ambulering av spesialister fra Bodø. Prosjektet synes å mangle fleksibilitet når det gjelder utvidelse av sengekapasiteten. Det samme gjelder muligheter til samdrift og utnyttelse av rom og personell på tvers av sengeenheter.
