Sammendrag
Denne rapporten utgjør en av foreløpig tre rapporter i evalueringen av Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD, og regelverk for legers rett til å rekvirere sentralstimulerende legemidler. Delstudien har hatt som overordnet mål å gi et kvantitativt uttrykk for i hvilken grad Veilederen er i bruk, og hvorvidt regelverket fungerer etter intensjonen. Studien er basert på en spørreskjemaundersøkelse rettet mot legespesialister med generell rekvireringsrett, og fastleger som har spesiell rekvireringsrett for sentralstimulerende legemidler i behandling av AD/HD. Undersøkelsen viser at Veilederen følges i stor grad, og er nyttig for svært mange. Likevel fins forbedringspotensial, og særlig når det gjelder klargjøring av roller hos de ulike tjenestene. Videre er det ennå behov for informasjon om Veilederen blant fastleger. Når det gjelder regelverket, og prosedyrene for søknad om rekvireringsrett for sentralstimulerende legemidler, er det lite som tyder på at disse bør endres. Når likevel nesten halvparten av legene mener det burde være unødvendig å søke rekvireringsrett, kan det likevel være grunnlag for å vurdere forenkling – uten å forringe sikkerhet for pasienten.Undersøkelsen tyder på at fastlegens og den øvrige primærhelsetjenestens bidrag i forbindelse med utredning bør økes. Det samme gjelder i forhold til spesialisthelsetjenestens oppfølging for eksempel ved årlige kontroller, og ved oppfølging ved behov for skifte av legemidler. Videre er det en utfordring å oppnå helhetlige tiltak rundt pasienten – først og fremst i forhold til barn og unge. Her hviler det et ansvar på fastlegen som i liten grad er definert, men som like fullt er til stede, og særlig der andre tjenester ikke er involvert.
