Sammendrag
Denne rapporten sammenlikner den norske ordningen for kvalitetssikring av beslutningsunderlaget
for store offentlige prosjekter, også kalt Statens prosjektmodell, med liknede ordninger i fem andre
OECD-land, det vil si Danmark, Sverige, Nederland, Storbritannia og Canada (Quebec). Ordningene
har mange fellestrekk – de ble alle innført etter årtusenskiftet og forankrer styringen på et høyt nivå i
det politiske systemet. Det er også en rekke forskjeller, for eksempel mht. hvem som kvalitetssikrer,
avgrensningen mellom fag og politikk, og hvor omfangsrike ordningene er. Studien viser at Norge og
de nordiske landene har valgt ordninger som er relativt enkle, med intervensjonspunkter kun i
tidligfasen og ikke under gjennomføringen, i motsetning til de andre landene. Studien er først og
fremst en kartlegging, og det er for tidlig å si noe om effekten av de andre ordningene som er av
nyere dato enn den norske.
for store offentlige prosjekter, også kalt Statens prosjektmodell, med liknede ordninger i fem andre
OECD-land, det vil si Danmark, Sverige, Nederland, Storbritannia og Canada (Quebec). Ordningene
har mange fellestrekk – de ble alle innført etter årtusenskiftet og forankrer styringen på et høyt nivå i
det politiske systemet. Det er også en rekke forskjeller, for eksempel mht. hvem som kvalitetssikrer,
avgrensningen mellom fag og politikk, og hvor omfangsrike ordningene er. Studien viser at Norge og
de nordiske landene har valgt ordninger som er relativt enkle, med intervensjonspunkter kun i
tidligfasen og ikke under gjennomføringen, i motsetning til de andre landene. Studien er først og
fremst en kartlegging, og det er for tidlig å si noe om effekten av de andre ordningene som er av
nyere dato enn den norske.