Sammendrag
Det hevder Marintek-forsker Haakon Lindstad i en fagartikkel som han har skrevet sammen med Bjørn Egil Asbjørnslett og Anders H. Strømman.
Overfor Teknisk Ukeblad forklarer Lindstad konklusjonen slik:
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Etter finanskrisen i 2007, har containerrederiene skrudd ned farten fra 25 knop til 12–15 knop. Det betyr økning i seilingstiden med 8–10 uker, eller en dobling. Dermed er flyfrakt blitt et alternativ for tidskritiske og verdifulle varer. Det innebærer mye større utslipp per fraktet tonn enn om det går sjøveien, sier Lindstad til TU.
Halvert fart
Klimautslippene fra skipsfarten er redusert fra 2,7 til 2,2 prosent fra 2007-2015, ifølge FNs sjøfartsorganisasjon IMO.
Hovedårsak er at skipsfarten har redusert hastigheten, såkalt «slow steaming».
For varer som ikke må gå med tankere, spesialskip eller store bulkskip, er containertransport det mest brukte. Så å si alt kan puttes i en container. Men alle varer har ikke like god – eller dårlig – tid.
Les også: Nå hagler det inn med forespørsler om den nye superkrana
Kapitalbinding og kritiske varer
For mange lavverdivarer spiller det ingen rolle om det tar 4 eller 12 uker fra et skip forlater Kina til containeren kommer til Europa. For svært kostbare varer, kan mye kapital bindes opp.
Matvarer, maskin- og motordeler for ulikte typer industri og bransjer kan være svært kritiske å få fort fram. Går skipene for sakte, er flyfrakt det eneste alternativet.
– Det åpner for nye markedssegmenter, en differensiering av containermarkedet. For transportør betyr det lavere kostnad enn flyfrakt og for miljøet lavere utslipp, sier Lindstad.
Overfor Teknisk Ukeblad forklarer Lindstad konklusjonen slik:
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Etter finanskrisen i 2007, har containerrederiene skrudd ned farten fra 25 knop til 12–15 knop. Det betyr økning i seilingstiden med 8–10 uker, eller en dobling. Dermed er flyfrakt blitt et alternativ for tidskritiske og verdifulle varer. Det innebærer mye større utslipp per fraktet tonn enn om det går sjøveien, sier Lindstad til TU.
Halvert fart
Klimautslippene fra skipsfarten er redusert fra 2,7 til 2,2 prosent fra 2007-2015, ifølge FNs sjøfartsorganisasjon IMO.
Hovedårsak er at skipsfarten har redusert hastigheten, såkalt «slow steaming».
For varer som ikke må gå med tankere, spesialskip eller store bulkskip, er containertransport det mest brukte. Så å si alt kan puttes i en container. Men alle varer har ikke like god – eller dårlig – tid.
Les også: Nå hagler det inn med forespørsler om den nye superkrana
Kapitalbinding og kritiske varer
For mange lavverdivarer spiller det ingen rolle om det tar 4 eller 12 uker fra et skip forlater Kina til containeren kommer til Europa. For svært kostbare varer, kan mye kapital bindes opp.
Matvarer, maskin- og motordeler for ulikte typer industri og bransjer kan være svært kritiske å få fort fram. Går skipene for sakte, er flyfrakt det eneste alternativet.
– Det åpner for nye markedssegmenter, en differensiering av containermarkedet. For transportør betyr det lavere kostnad enn flyfrakt og for miljøet lavere utslipp, sier Lindstad.
