Sammendrag
Rapporten drøfter i hvilken grad og på hvilken måte offentlige myndigheter vurderer det å ta kostnader
til gjenoppbygging av offentlig fysisk infrastruktur (vann og avløp, veier, bygninger og havneanlegg)
etter værrelaterte naturskadehendelser opp mot det å gjennomføre forebyggende tiltak. En generell
erfaring er at kommunene i langt mindre grad enn staten opplever å ha økonomiske rammer til å
investere i forebyggingstiltak etter at naturskadehendelser har rammet offentlig infrastruktur. Ofte
velger man bare å gjenoppbygge til tilstanden som var før naturskadehendelsen inntraff. Rapporten
drøfter en rekke forhold som er med å forklare dette forholdet og peker på tiltak for å styrke
kommunenes og statens arbeid med å tilpasse offentlig infrastruktur til konsekvensene av forventede
klimaendringer. Den viktigste barrieren er manglende vilje til å sette av tilstrekkelige ressurser til
forebygging. Rapporten angir også en metode for å vurdere kostnader til forebygging opp mot det å
fortsette å ta gjenoppbyggingskostnader.
til gjenoppbygging av offentlig fysisk infrastruktur (vann og avløp, veier, bygninger og havneanlegg)
etter værrelaterte naturskadehendelser opp mot det å gjennomføre forebyggende tiltak. En generell
erfaring er at kommunene i langt mindre grad enn staten opplever å ha økonomiske rammer til å
investere i forebyggingstiltak etter at naturskadehendelser har rammet offentlig infrastruktur. Ofte
velger man bare å gjenoppbygge til tilstanden som var før naturskadehendelsen inntraff. Rapporten
drøfter en rekke forhold som er med å forklare dette forholdet og peker på tiltak for å styrke
kommunenes og statens arbeid med å tilpasse offentlig infrastruktur til konsekvensene av forventede
klimaendringer. Den viktigste barrieren er manglende vilje til å sette av tilstrekkelige ressurser til
forebygging. Rapporten angir også en metode for å vurdere kostnader til forebygging opp mot det å
fortsette å ta gjenoppbyggingskostnader.
