Sammendrag
Åpne barnehager i Norge møter en forventning fra myndighetene om å være en rekrutteringsarena for ordinær barnehage (Regjeringen, 2012). Forventningen er en naturlig forlengelse av barnehagen som første trinn i utdanningsløpet, men kan også oppleves problematisk fordi barnehagen er frivillig og deler av norsk barneomsorgspolitikk også betoner familiens rett til å velge den bort. I denne undersøkelsen gjør ledere av kommunalt og privat eide åpne barnehager vurderinger av barnehagen som rekrutteringsarena. De som leder kommunale barnehager med mange minoritetsspråklige brukere tror mest på rekrutteringseffekter i sin åpne barnehage. De kommunale åpne barnehagene har også mer aktivitet rettet mot rekruttering til ordinær barnehage enn barnehager med andre eiere. Datamaterialet viser at dilemmaet rundt rekruttering oppleves av barnehagelederne som «hvem av brukerne skal rekrutteres, og hvem skal støttes i valget sitt»? I dette spørsmålet brukes minoritetsspråklig bakgrunn som et av kriteriene. Det kan synes som det i hovedsak er minoritetsspråklige familier som blir aktivt oppmuntret til å søke barnehageplass.
