Sammendrag
Hensikten med toktet var å etablere status for kvalitet på NVG sild fanget med kystnot. Gjennom kvalitetsmålinger, avdekke hvor og i hvilke deler av fangstprosessen og ombordhåndteringen den største kvalitetsforringelsen skjedde. Det ble foretatt en gjennomgang av fangstsituasjonen og logistikk om bord for å påpeke gode og mindre bra løsninger i forhold til fiskens kvalitet. Her er et utvalg av resultatene som ble funnet:
• Kjølekjeden om bord fungerte godt, selv om temperaturen logget ved 5 meter fra bunn i tankene holdt litt høy temperatur.
• Kystnot er generelt et skånsomt fangstredskap og påfører fisk minimalt med ytre skader. Fangstprosessen er likevel stressende for fisken og den var utmattet før ombordtaking starter.
• Dekksarrangementet er funksjonelt, kompakt og virker gjennomtenkt for skånsom behandling av fisk. Spesielt fremheves silekassens inntak, som synes gunstig. Eventuell påvirkning fra fordelingskasse kan minimaliseres ved bruk av fleksible slanger.
• 35 % av den første fisken som ble tatt opp fra nota var død ved ombordtaking, og dødeligheten økte etter pumping og
tid etter ombordtaking.
• Resultatene viste at ingen fisk var i rigor ved ombordtaking, men etter 4-5 timer var 90 % av fisken i rigor. Dette viser at fisken var utmattet ved ombordtaking.
• Det var ingen signifikante forskjeller på pH målt i muskel på "levende" og død fisk ombord. Muskel-pH i ”levende”
og død sild lå i snitt på 6,9, noe som betyr at glykogenreservene til fisken var i stor grad oppbrukt.
• Bortsett fra noe bloduttredelse på gjellelokk hos sild tatt fra silekasse (etter pumping, første fisk) og sild fra not (siste fisk), var det lite av både redskapsmerker, klemskader og bloduttredelser vurdert på rund sild fra alle gruppene.
• Sildefiletene inneholdt en del små blodflekker og litt gaping (muskelspalting).
• Kjølekjeden om bord fungerte godt, selv om temperaturen logget ved 5 meter fra bunn i tankene holdt litt høy temperatur.
• Kystnot er generelt et skånsomt fangstredskap og påfører fisk minimalt med ytre skader. Fangstprosessen er likevel stressende for fisken og den var utmattet før ombordtaking starter.
• Dekksarrangementet er funksjonelt, kompakt og virker gjennomtenkt for skånsom behandling av fisk. Spesielt fremheves silekassens inntak, som synes gunstig. Eventuell påvirkning fra fordelingskasse kan minimaliseres ved bruk av fleksible slanger.
• 35 % av den første fisken som ble tatt opp fra nota var død ved ombordtaking, og dødeligheten økte etter pumping og
tid etter ombordtaking.
• Resultatene viste at ingen fisk var i rigor ved ombordtaking, men etter 4-5 timer var 90 % av fisken i rigor. Dette viser at fisken var utmattet ved ombordtaking.
• Det var ingen signifikante forskjeller på pH målt i muskel på "levende" og død fisk ombord. Muskel-pH i ”levende”
og død sild lå i snitt på 6,9, noe som betyr at glykogenreservene til fisken var i stor grad oppbrukt.
• Bortsett fra noe bloduttredelse på gjellelokk hos sild tatt fra silekasse (etter pumping, første fisk) og sild fra not (siste fisk), var det lite av både redskapsmerker, klemskader og bloduttredelser vurdert på rund sild fra alle gruppene.
• Sildefiletene inneholdt en del små blodflekker og litt gaping (muskelspalting).