Sammendrag
SINTEF Byggforsk har evaluert en enebolig i Asker som var pilot i NFR-prosjektet "Kostnadseffektive energikonsepter for eksisterende boliger", EKSBO, med energitiltak gjennomført i 2006 og 2009/10. Ikke alle opprinnelig foreslåtte tiltak ble gjennomført, huset har blitt utvidet og bruksmønsteret har endret seg (færre beboere og en del uoppvarmete rom). Balansert ventilasjon ble ikke installert i uoppvarmete rom i underetasjen, og denne ble heller ikke etterisolert. Energiforbruket har ikke gått ned så mye som eieren hadde forventet. Husbanken har gitt kompetansetilskudd til etterevaluering, og det skulle dessuten utredes hvorvidt balansert ventilasjon er hensiktsmessig i normalt bare delvis oppvarmete eneboliger.
Det ble gjennomført befaringer og samtaler med eieren for å avklare hva som i realiteten ble gjennomført og hvordan bruksmønsteret har endret seg. Det ble gjennomført formålsdelt energimåling samt måling av temperatur og luftfuktighet på utvalgte steder inne og ute. Videre ble det utført trykktest og termografering for å verifisere lufttettheten og oppdage kuldebroer og større lekkasjeområder. Basert på målinger og innhentet informasjon ble det gjennomført reviderte energiberegninger. Resultatene ble sammenliknet med klimajustert målt forbruk, og det ble simulert noen ulike løsningsvarianter. På basis av alle disse resultatene ble det gjort kvalitative vurderinger.
Lufttetthetsmålinger viser et lekkasjetall som bare er marginalt bedre enn det som ble målt før oppgraderingen. Termograferingen avdekket mange luftlekkasjer både i eksisterende bygningskropp og i utbedrete eller nybygde deler, bl.a. ved innfestningen av nye vinduer, mot etterisolert loft og i overgangen mot utvidet kjøkken. Målinger i oppvarmete rom viser temperaturer omtrent som forventet, mens uoppvarmete rom var varmere enn forventet. Årsaken er varmetilførsel fra uisolerte oppvarmingsrør og fra tilgrensende oppvarmete rom. Luftfuktigheten var aldri så høy at det var fare for kondens.
Energimålingene viser nesten 30 % redusert forbruk til oppvarming og 15 % redusert energi til varmtvann, lys og utstyr. Samtidig ble det avdekket et årlig sommerforbruk for varmekabler på rundt 700 kilowattimer. Målt forbruk, omregnet til et normalår, ligger nært opp til reviderte energiberegninger som er tilpasset reelle forhold i boligen etter oppgradering. Tatt i betraktning de usikkerhetene som er knyttet til beregningene, ser det ut som om målt energibruk til romoppvarming ligger omtrent på et nivå som er realistisk for den undersøkte eneboligen.
For å kunne se hvor mye noen enkelte endringer utgjør, har vi utført beregninger for flere varianter. Oppvarming av hele underetasjen ville gi stor økning av oppvarmingsbehovet, og også varianten med naturlig ventilasjon i hele huset ville øke oppvarmingsbehovet. Balansert ventilasjon i hele huset ville gi lavere oppvarmingsbehov, men høyere strømbehov til vifter, slik at totalen omtrent blir lik som det er i dag (med balansert ventilasjon i oppvarmet del og naturlig ventilasjon ellers).
De store luftlekkasjene med høyt lekkasjetall gjør et stort utslag på økt oppvarmingsbehov, men også ventilasjonssystemet er mindre effektivt enn forventet, mest på grunn av ugunstig valg av kanalføringer, men antakelig også på grunn av lavere varmegjenvinning. God planlegging og oppfølging ved utføring er derfor essensielt ved oppgradering.
Det ble gjennomført befaringer og samtaler med eieren for å avklare hva som i realiteten ble gjennomført og hvordan bruksmønsteret har endret seg. Det ble gjennomført formålsdelt energimåling samt måling av temperatur og luftfuktighet på utvalgte steder inne og ute. Videre ble det utført trykktest og termografering for å verifisere lufttettheten og oppdage kuldebroer og større lekkasjeområder. Basert på målinger og innhentet informasjon ble det gjennomført reviderte energiberegninger. Resultatene ble sammenliknet med klimajustert målt forbruk, og det ble simulert noen ulike løsningsvarianter. På basis av alle disse resultatene ble det gjort kvalitative vurderinger.
Lufttetthetsmålinger viser et lekkasjetall som bare er marginalt bedre enn det som ble målt før oppgraderingen. Termograferingen avdekket mange luftlekkasjer både i eksisterende bygningskropp og i utbedrete eller nybygde deler, bl.a. ved innfestningen av nye vinduer, mot etterisolert loft og i overgangen mot utvidet kjøkken. Målinger i oppvarmete rom viser temperaturer omtrent som forventet, mens uoppvarmete rom var varmere enn forventet. Årsaken er varmetilførsel fra uisolerte oppvarmingsrør og fra tilgrensende oppvarmete rom. Luftfuktigheten var aldri så høy at det var fare for kondens.
Energimålingene viser nesten 30 % redusert forbruk til oppvarming og 15 % redusert energi til varmtvann, lys og utstyr. Samtidig ble det avdekket et årlig sommerforbruk for varmekabler på rundt 700 kilowattimer. Målt forbruk, omregnet til et normalår, ligger nært opp til reviderte energiberegninger som er tilpasset reelle forhold i boligen etter oppgradering. Tatt i betraktning de usikkerhetene som er knyttet til beregningene, ser det ut som om målt energibruk til romoppvarming ligger omtrent på et nivå som er realistisk for den undersøkte eneboligen.
For å kunne se hvor mye noen enkelte endringer utgjør, har vi utført beregninger for flere varianter. Oppvarming av hele underetasjen ville gi stor økning av oppvarmingsbehovet, og også varianten med naturlig ventilasjon i hele huset ville øke oppvarmingsbehovet. Balansert ventilasjon i hele huset ville gi lavere oppvarmingsbehov, men høyere strømbehov til vifter, slik at totalen omtrent blir lik som det er i dag (med balansert ventilasjon i oppvarmet del og naturlig ventilasjon ellers).
De store luftlekkasjene med høyt lekkasjetall gjør et stort utslag på økt oppvarmingsbehov, men også ventilasjonssystemet er mindre effektivt enn forventet, mest på grunn av ugunstig valg av kanalføringer, men antakelig også på grunn av lavere varmegjenvinning. God planlegging og oppfølging ved utføring er derfor essensielt ved oppgradering.
