Sammendrag
Med utgangspunkt i tidligere forsøk med elektrobedøving av sei, var målsettingen for dette arbeidet å undersøke om det var forskjeller i graden av kvalitetsfeil når sei ble elektrobedøvd på følgende to måter: (a) elektrobedøveren koples opp med henholdsvis (+) og (-) elektroder på annenhver rekke; (b) transportbåndet (-)var motelektrode til rekkene (+). I tillegg ble det gjennomført forsøk med tre ulike spenningsnivå (40, 70 og 100 V), og bedøving av utmattet eller ustresset fisk.
Forsøket viste at, med unntak av en forsøksgruppe (elektrobedøving av stresset sei ved 40 V), ble det i ulik grad observert at elektrobedøving av sei førte til ryggknekk og bloduttredelser. I alle tilfeller hvor ryggknekk ble observert, skjedde dette på tilnærmet samme sted på ryggraden (om lag 1/3 av fiskens totale lengde regnet fra halefinnen). Vi vil imidlertid påpeke at på grunn av vanskeligheter med å få tak i levende sei av en viss størrelse, ble det benyttet småsei (ca 450 g) i dette arbeidet. Vi kan derfor ikke med sikkerhet si noe om hvorvidt større sei har samme tilbøyelighet for å få ryggknekk. I tillegg er ikke problemet, sa vidt vi vet, med ryggknekk og bloduttredelse blitt rapportert på de fartøy som i dag benytter el-bed0ver i kommersiell drift.
Forsøket viste at, med unntak av en forsøksgruppe (elektrobedøving av stresset sei ved 40 V), ble det i ulik grad observert at elektrobedøving av sei førte til ryggknekk og bloduttredelser. I alle tilfeller hvor ryggknekk ble observert, skjedde dette på tilnærmet samme sted på ryggraden (om lag 1/3 av fiskens totale lengde regnet fra halefinnen). Vi vil imidlertid påpeke at på grunn av vanskeligheter med å få tak i levende sei av en viss størrelse, ble det benyttet småsei (ca 450 g) i dette arbeidet. Vi kan derfor ikke med sikkerhet si noe om hvorvidt større sei har samme tilbøyelighet for å få ryggknekk. I tillegg er ikke problemet, sa vidt vi vet, med ryggknekk og bloduttredelse blitt rapportert på de fartøy som i dag benytter el-bed0ver i kommersiell drift.
