Sammendrag
Forskningstoktet ble qjennomført med kombinasjonsfartøyet "Gunnar K" av Myre (N-246-Ø) eid
av Kristoffersen Fiskebåt AS i perioden 19. - 23. mai. Alle halene skjedde i et begrenset område øst av Nordkapp. Utfyllende informasjon om båt, og om snurrevadfiske generelt er vist i delrapport l; SINTEF-rapport A21038.
Hensikten med toktet var å dokumentere oppbevaring av levende fisk om bord før avlivning og effekten av varierende mengde fisk i elektrobedøver. Samtidig ble adferden til de ulike artene rett etter elektrobedøving observert. Som grunnlag for riktig design av produksjonslinje om bord ble det i tillegg qjort analyser av fisk som ble bløgget rett etter elektrobedøving og elektrobedøvd fisk oppbevart i qjenopplivingskar i 3 timer før bløgging. Under toktet ble all fisk pumpet om bord fra snurrevaden med vakuumpumpe.
Det er ikke etablert en fast praksis for hvordan hiving av snurrevaden skal foregå for å sikre best mulig kvalitet på fisk som skal prosesseres om bord. Å skaffe kunnskap om dette skal prioriteres i prosjektet. Oppbevaring av levende torsk om bord fungerte godt og vil dekke behovet for å holde fisken levende før avlivning om bord. Elektrobedøveren hadde god funksjon, også ved mye fisk samtidig på transportbåndet. Fiskeartene torsk, hyse og sei hadde ulik adferd rett etter bedøving, noe som kan få betydning for design av utstyr for automatisk bløgging. Elektrobedøving av sei fungerte godt (torsk og hyse fungerte også bra som også er dokumentert tidligere). Det ble ikke påvist signifikante kvalitetsforskjeller mellom fisk som ble bløgget rett etter elektrobedøving og elektrobedøvd fisk oppbevart i qjenopplivingskar i 3 timer før bløgging.
av Kristoffersen Fiskebåt AS i perioden 19. - 23. mai. Alle halene skjedde i et begrenset område øst av Nordkapp. Utfyllende informasjon om båt, og om snurrevadfiske generelt er vist i delrapport l; SINTEF-rapport A21038.
Hensikten med toktet var å dokumentere oppbevaring av levende fisk om bord før avlivning og effekten av varierende mengde fisk i elektrobedøver. Samtidig ble adferden til de ulike artene rett etter elektrobedøving observert. Som grunnlag for riktig design av produksjonslinje om bord ble det i tillegg qjort analyser av fisk som ble bløgget rett etter elektrobedøving og elektrobedøvd fisk oppbevart i qjenopplivingskar i 3 timer før bløgging. Under toktet ble all fisk pumpet om bord fra snurrevaden med vakuumpumpe.
Det er ikke etablert en fast praksis for hvordan hiving av snurrevaden skal foregå for å sikre best mulig kvalitet på fisk som skal prosesseres om bord. Å skaffe kunnskap om dette skal prioriteres i prosjektet. Oppbevaring av levende torsk om bord fungerte godt og vil dekke behovet for å holde fisken levende før avlivning om bord. Elektrobedøveren hadde god funksjon, også ved mye fisk samtidig på transportbåndet. Fiskeartene torsk, hyse og sei hadde ulik adferd rett etter bedøving, noe som kan få betydning for design av utstyr for automatisk bløgging. Elektrobedøving av sei fungerte godt (torsk og hyse fungerte også bra som også er dokumentert tidligere). Det ble ikke påvist signifikante kvalitetsforskjeller mellom fisk som ble bløgget rett etter elektrobedøving og elektrobedøvd fisk oppbevart i qjenopplivingskar i 3 timer før bløgging.
