Sammendrag
I prosjektet ble to metoder for å påvirke algeforholdene i avgrenset lokaliteter utprøvd. Den første metoden var
neddykket luftbobling for å dra med dypvann opp til den produktive sonen (Arnafjorden). Den andre metoden
var å modifisere et neddykket ferskvannsutslipp, slik at dypvann skulle dras opp til lyssonen (Gaupne).
Hensikten med begge metodene var å stimulere veksten av ikke-giftige alger (forventet kiselalger) samtidig som
veksten av giftige dinoflagellater skulle bli hemmet.
I begge forsøkene ble hydrologiske forhold, næringssalter, algesammensetning og giftinnhold i blåskjell
registrert. Beregninger fra forsøksdataene viser at oppstrømningen av sjøvann er nesten dobbelt så stor med
dykket ferskvannsutslipp som med luftbobling, henholdsvis 117 m3/s og 65 m3/s.
Næringsalter fra dypvannet ble transportert opp til den produktive sonen. I forsøket med neddykket
boblerør (Arnafjorden) ble det funnet en klar økning i biomassen av ikke-giftige planteplankton ved
tiltaksområdet. Dette skyldes i all hovedsak oppblomstring av kiselalger og ikke-giftige dinoflagellater.
Forsøket med modifisering av det neddykkede ferskvannsutløpet i Gaupne ga høy biomasse av den ikke-giftige
dinoflagellaten Ceratium sp. I begge forsøkene ble veksten av Dinophysis sp. ikke stimulert. Den relative
biomassen av Dinophysis sp. i forhold til den totale planteplankton biomassen ble redusert i løpet av
forsøksperioden i begge forsøkene.
Innholdet av DSP i blåskjell er vist å ha sammenheng med antall celler av de giftige Dinophysis artene. I
Arnafjorden (bobleforsøket) ble innholdet av DSP i blåskjellene redusert i henhold til normal halveringstid de
første to ukene. Deretter ble reduksjonen av giftinnhold noe lavere. I forsøket i Gaupne- Lusterfjorden
(neddykket ferskvannsutslipp) ble det registrert giftfrie blåskjell både inne i Lusterfjorden og lenger ut i
fjoreden. Imidlertid ble det funnet økt giftinnhold ved selve Gaupnefjorden.
neddykket luftbobling for å dra med dypvann opp til den produktive sonen (Arnafjorden). Den andre metoden
var å modifisere et neddykket ferskvannsutslipp, slik at dypvann skulle dras opp til lyssonen (Gaupne).
Hensikten med begge metodene var å stimulere veksten av ikke-giftige alger (forventet kiselalger) samtidig som
veksten av giftige dinoflagellater skulle bli hemmet.
I begge forsøkene ble hydrologiske forhold, næringssalter, algesammensetning og giftinnhold i blåskjell
registrert. Beregninger fra forsøksdataene viser at oppstrømningen av sjøvann er nesten dobbelt så stor med
dykket ferskvannsutslipp som med luftbobling, henholdsvis 117 m3/s og 65 m3/s.
Næringsalter fra dypvannet ble transportert opp til den produktive sonen. I forsøket med neddykket
boblerør (Arnafjorden) ble det funnet en klar økning i biomassen av ikke-giftige planteplankton ved
tiltaksområdet. Dette skyldes i all hovedsak oppblomstring av kiselalger og ikke-giftige dinoflagellater.
Forsøket med modifisering av det neddykkede ferskvannsutløpet i Gaupne ga høy biomasse av den ikke-giftige
dinoflagellaten Ceratium sp. I begge forsøkene ble veksten av Dinophysis sp. ikke stimulert. Den relative
biomassen av Dinophysis sp. i forhold til den totale planteplankton biomassen ble redusert i løpet av
forsøksperioden i begge forsøkene.
Innholdet av DSP i blåskjell er vist å ha sammenheng med antall celler av de giftige Dinophysis artene. I
Arnafjorden (bobleforsøket) ble innholdet av DSP i blåskjellene redusert i henhold til normal halveringstid de
første to ukene. Deretter ble reduksjonen av giftinnhold noe lavere. I forsøket i Gaupne- Lusterfjorden
(neddykket ferskvannsutslipp) ble det registrert giftfrie blåskjell både inne i Lusterfjorden og lenger ut i
fjoreden. Imidlertid ble det funnet økt giftinnhold ved selve Gaupnefjorden.
