Sammendrag
Norge har naturgitte forutsetninger for å produsere blåskjell. Våre fjorder har stort potensial for
skjellproduksjon. Erfaringens så langt har vist store problemer med framvekst av giftige alger i lange
perioder av året. Dette har medført at skjellene ikke kan høstes. Giftige skjell må avgiftes før de kan
høstes og leverses. Denne rapporten behandler situasjonen som er tilstede for blåskjellprodusenter,
mulige metoder for avgifting av blåskjell og mulighetene som finnes i slike metoder.
Rapporten behandler FoU strategier for avgifting av blåskjell. Disse inkluderer egnede lokaliteter,
flytting av skjell, sjøbaserte avgiftingslokaliteter og intensiv avgifting på land eller i innhngninger. Det
er spesielt beskrevet hvilke tiltak for lokalitetsforbedring som kan tenkes for bruk som avgifting av
blåskjell. Utredning av disse metodene er grunnlag for metodene som ble valgt i DETOX prosjektet (se
Rapport STF80A 032090). Vider er det gitt en inngående utredning om landbaserte strategier for
avgifting og mellomlagring av blåskjell.
skjellproduksjon. Erfaringens så langt har vist store problemer med framvekst av giftige alger i lange
perioder av året. Dette har medført at skjellene ikke kan høstes. Giftige skjell må avgiftes før de kan
høstes og leverses. Denne rapporten behandler situasjonen som er tilstede for blåskjellprodusenter,
mulige metoder for avgifting av blåskjell og mulighetene som finnes i slike metoder.
Rapporten behandler FoU strategier for avgifting av blåskjell. Disse inkluderer egnede lokaliteter,
flytting av skjell, sjøbaserte avgiftingslokaliteter og intensiv avgifting på land eller i innhngninger. Det
er spesielt beskrevet hvilke tiltak for lokalitetsforbedring som kan tenkes for bruk som avgifting av
blåskjell. Utredning av disse metodene er grunnlag for metodene som ble valgt i DETOX prosjektet (se
Rapport STF80A 032090). Vider er det gitt en inngående utredning om landbaserte strategier for
avgifting og mellomlagring av blåskjell.