Sammendrag
Hovedmålet med prosjektet har vært å forbedre fangstbehandlingen gjennom å forenkle, forbedre og effektivisere fangsting av hvitfisk, samtidig som at kvaliteten på fangsten og arbeidsmiljøet for de involverte blir ivaretatt. Både fartøy som driver med kombinasjonsfiskeri (pelagisk og hvitfisk) og rene snurrevadfartøy (hvitfisk), både noen tradisjonelle og mer moderne kystfartøy, har vært involvert. Dette har gitt en god og bred beskrivelse av hvordan fangstbehandlingen i dagens snurrevadfiskeri foregår. I tillegg til de utvalgte fartøy, ble utstyrsleverandører,landanlegg, forvaltning og interesseorganisasjoner involvert for å skaffe et bredest mulig innblikk i dagens snurrevadfiskeri.
Resultatene viser at fangstbehandlingen ombord er ganske ulik både når det gjelder ombordtaking av fangst,
lagring av fisk før avliving, avlivingsmetode og utblødning, samt kjølesystemer og lossemetode. Rask nedkjøling
og gode rutiner for nedkjøling av fisken ble identifisert som et område med forbedringspotensial. Det ble observert
at blanding av fisk fra ulike hal i mottaksbinge som følge av for store fangster i forhold til bemanningen ombord,
som derved gir for lav kapasitet i bløgge/sløyetrinnet er et vanlig problem. Automatisering av fangsthåndteringen
fram til og med bløgging/direktesløying ble identifisert som ett av de viktigste bidragene til forbedring av
fangsthåndteringen. Resultater fra evaluering av arbeidsbelastning, kartlegging av risiko for ulykker og
ergonomiske forhold ombord viste bl.a. at 30 % av fiskerne sjelden bruker påbudt personlig verneutstyr,
arbeidsintensiteten er fra moderat til høy i lengre perioder, det kreves god fysisk utholdenhet for å gjennomføre en ofte lang arbeidsdag, og det er en arbeidsplass med høy fysisk belastning på kroppen. Prosjektet har utarbeidet enkle ”tommelfingerregler” for sikker og effektiv fangstbehandling i snurrevadflåten og identifisert viktige teknologiske utfordringer og fremtidige utviklingsprosjekter for flåtegruppen.
Resultatene viser at fangstbehandlingen ombord er ganske ulik både når det gjelder ombordtaking av fangst,
lagring av fisk før avliving, avlivingsmetode og utblødning, samt kjølesystemer og lossemetode. Rask nedkjøling
og gode rutiner for nedkjøling av fisken ble identifisert som et område med forbedringspotensial. Det ble observert
at blanding av fisk fra ulike hal i mottaksbinge som følge av for store fangster i forhold til bemanningen ombord,
som derved gir for lav kapasitet i bløgge/sløyetrinnet er et vanlig problem. Automatisering av fangsthåndteringen
fram til og med bløgging/direktesløying ble identifisert som ett av de viktigste bidragene til forbedring av
fangsthåndteringen. Resultater fra evaluering av arbeidsbelastning, kartlegging av risiko for ulykker og
ergonomiske forhold ombord viste bl.a. at 30 % av fiskerne sjelden bruker påbudt personlig verneutstyr,
arbeidsintensiteten er fra moderat til høy i lengre perioder, det kreves god fysisk utholdenhet for å gjennomføre en ofte lang arbeidsdag, og det er en arbeidsplass med høy fysisk belastning på kroppen. Prosjektet har utarbeidet enkle ”tommelfingerregler” for sikker og effektiv fangstbehandling i snurrevadflåten og identifisert viktige teknologiske utfordringer og fremtidige utviklingsprosjekter for flåtegruppen.
