Sammendrag
Fem ulike metoder for hydromorfologisk karakterisering
og klassifisering av elver ble testet ut
for utvalgte vannforekomster i Surna (35 km) og
Gudbrandsdalslågen (15 km), for å teste hvorvidt
de er egnet for utvikling av en norsk metode
for hydromorfologisk klassifisering i henhold til
vannforskriften. Tre metoder (River Habitat
Survey, Morphological Quality Index og Swedish
River Classification) har blitt brukt eller utviklet
med hensyn til EU vanndirektivet. Miljødesignmetoden
og systemet Natur i Norge 2.0 er norske
metoder som ble utviklet for andre formål.
Alle metoder baserer seg i ulik grad på informasjon
fra Geografiske Informasjonssystemer (GIS).Inndelingen i avsnitt for Lågen gjenspeilet store
variasjoner i helning og var nesten sammenfallende
for de ulike metodene, men ikke med
inndelingen
som er gjort etter vannforskriften.
Avsnittsinndelingen for Surna viste større forskjeller,
som gjenspeiler ulik håndtering av reguleringseffekter
og menneskelige inngrep i
metodene. Resultatene kan ikke generaliseres
og metodene må testes i flere vassdrag av ulik
karakter. Det anbefales å ta i bruk høytoppløste
data fra fjernmåling og utvikle automatiserte
rutiner for hydromorfologisk klassifisering.
og klassifisering av elver ble testet ut
for utvalgte vannforekomster i Surna (35 km) og
Gudbrandsdalslågen (15 km), for å teste hvorvidt
de er egnet for utvikling av en norsk metode
for hydromorfologisk klassifisering i henhold til
vannforskriften. Tre metoder (River Habitat
Survey, Morphological Quality Index og Swedish
River Classification) har blitt brukt eller utviklet
med hensyn til EU vanndirektivet. Miljødesignmetoden
og systemet Natur i Norge 2.0 er norske
metoder som ble utviklet for andre formål.
Alle metoder baserer seg i ulik grad på informasjon
fra Geografiske Informasjonssystemer (GIS).Inndelingen i avsnitt for Lågen gjenspeilet store
variasjoner i helning og var nesten sammenfallende
for de ulike metodene, men ikke med
inndelingen
som er gjort etter vannforskriften.
Avsnittsinndelingen for Surna viste større forskjeller,
som gjenspeiler ulik håndtering av reguleringseffekter
og menneskelige inngrep i
metodene. Resultatene kan ikke generaliseres
og metodene må testes i flere vassdrag av ulik
karakter. Det anbefales å ta i bruk høytoppløste
data fra fjernmåling og utvikle automatiserte
rutiner for hydromorfologisk klassifisering.