Sammendrag
Rapporten er del li av første del av følgeevalueringen av regjeringens satsing Kompetanseløft 2020
(K2020}. Forskningsinstituttene SINTEF AS, NIBR og NIFU samarbeider om evalueringen. Rapporten
presenterer funn fra intervjuer med et lite utvalg nøkkelaktører. Intervjuene viser at kommunene
lager oversikter over behov i egen kommune, og planarbeid ligger som grunnlag for
utviklingsarbeidet. Virkemidler og tiltak i K2020 gir tilskudd til utdanninger på mange nivå. Mange
av tilskuddene svarer på kommunenes behov og stimulerer faglig utvikling. Midler til høyere- og
videre utdanning er klart viktigst for kommunene, og bør få større plass i den videre strategien.
Brukermedvirkning i tjenesteutviklingen blir i liten grad ivaretatt ifølge brukerinformantene. Det
synes å være enighet om at økt kompetanse gir økt kvalitet i tjenesten. Mange utenforliggende
forhold spiller inn for at kommunene skal nyttiggjøre seg midlene. Jo lengre avstand til FoUinstitusjoner,
jo vanskeligere å nytte utdanningstilbud. Rammebetingelsene for utdanningsinstitusjonens
studietilbud ser også ut til å ha betydning for tilbudet. Det synes å være enighet om
at strukturer som stimulerer kommunikasjon og deltagelse i nettverk gir økt kvalitet i tjenesten.
Kontakt og kommunikasjon med hhv. fylkesmann og andre kommuner i egen region er viktig.
Utfordringer: K2020 stimulerer i liten grad kommunene til å sette av egne midler til
utviklingsarbeid. Det er uklart om K2020 fører til nytenkning og nyskaping i helse- omsorgssektoren.
Det er vanskelig å si noe om hvorvidt K2020 i seg selv stimulerer tverrfaglig og tverretatlig
samarbeid, noe som fremheves som avgjørende for at kommunene skal utvikle tjenester som
møter framtidige helse- og omsorgsutfordringer. Det bør komme tydeligere fram hvordan
strategiene i K2020 er knyttet til eller grenser mot andre store offentlige satsinger som er innrettet
mot å utvikle kommunal helsesektor.
Oppdragsgiver: Helsedirektoratet
(K2020}. Forskningsinstituttene SINTEF AS, NIBR og NIFU samarbeider om evalueringen. Rapporten
presenterer funn fra intervjuer med et lite utvalg nøkkelaktører. Intervjuene viser at kommunene
lager oversikter over behov i egen kommune, og planarbeid ligger som grunnlag for
utviklingsarbeidet. Virkemidler og tiltak i K2020 gir tilskudd til utdanninger på mange nivå. Mange
av tilskuddene svarer på kommunenes behov og stimulerer faglig utvikling. Midler til høyere- og
videre utdanning er klart viktigst for kommunene, og bør få større plass i den videre strategien.
Brukermedvirkning i tjenesteutviklingen blir i liten grad ivaretatt ifølge brukerinformantene. Det
synes å være enighet om at økt kompetanse gir økt kvalitet i tjenesten. Mange utenforliggende
forhold spiller inn for at kommunene skal nyttiggjøre seg midlene. Jo lengre avstand til FoUinstitusjoner,
jo vanskeligere å nytte utdanningstilbud. Rammebetingelsene for utdanningsinstitusjonens
studietilbud ser også ut til å ha betydning for tilbudet. Det synes å være enighet om
at strukturer som stimulerer kommunikasjon og deltagelse i nettverk gir økt kvalitet i tjenesten.
Kontakt og kommunikasjon med hhv. fylkesmann og andre kommuner i egen region er viktig.
Utfordringer: K2020 stimulerer i liten grad kommunene til å sette av egne midler til
utviklingsarbeid. Det er uklart om K2020 fører til nytenkning og nyskaping i helse- omsorgssektoren.
Det er vanskelig å si noe om hvorvidt K2020 i seg selv stimulerer tverrfaglig og tverretatlig
samarbeid, noe som fremheves som avgjørende for at kommunene skal utvikle tjenester som
møter framtidige helse- og omsorgsutfordringer. Det bør komme tydeligere fram hvordan
strategiene i K2020 er knyttet til eller grenser mot andre store offentlige satsinger som er innrettet
mot å utvikle kommunal helsesektor.
Oppdragsgiver: Helsedirektoratet
