Sammendrag
Digitaliseringsprosjektet i Statped har vært et omfattende prosjekt med varighet over to år. Fokus har vært på innføring av nye digitale arbeidsmåter internt og utvikling av digitale tjenester eksternt, som svar på myndighetenes krav om digitalt førstevalg i tjenesteytingen.
Digitaliseringsprosjektet har ført til endringer i måten ansatte arbeider på, både når det gjelder intern og ekstern samhandling. Ved bruk av videomøter til rådgivingsarbeid ser vi størst endringer i intern samhandling, men praksisen har også økt ut mot eksterne brukere, primært PPT og skoler. Videre ser vi at ansatte er mer tilbøyelig til å dele og kommunisere på tvers av fagområder og regioner, noe som prosjektet har tilrettelagt for gjennom blant annet e-læringskurs og digitale veiledere. Ved å etablere tjenesten Spør oss, har prosjektet bidratt med et lavterskeltilbud til eksterne brukere og samarbeidspartnere, som søker svar på spørsmål om spesialpedagogisk opplæring og inkludering. Prosjektet har jobbet mye med hvordan Statped.no kan utvikles til å bli en ressurs for brukere og samarbeidspartnere, og et verktøy i faglig tjenesteyting. En ny redaksjonell modell bereder grunnen for en slik utvikling.
En del av Digitaliseringsprosjektet har handlet om at ansatte skal prøve ut nye arbeidsformer, som webinarer og omvendt undervisning, for formidling av fagkunnskap. Vi ser en utvikling i andel rådgivere som tar i bruk slike løsninger. Samarbeidspartnere, som skole og PPT, har i flere tilfeller gitt uttrykk for at de er fornøyde med at de kan få videoer tilgjengelig på forhånd, for å møte mer forberedt til fysiske kurs og samlinger. Rådgivere ser fordelen med å gjenbruke slike videoer i andre sammenhenger, hvor innføring i et tema distribueres på video, og fysiske møter brukes til mer tilpasset veiledning.
Implementering av tiltak fra prosjektet har vært preget av små skritt, der man har bygd videre på kjente teknologier og arbeidsmåter, og egne erfaringer i domestiseringen av digitale praksiser. Veien fra lokal lagring til skybaserte samhandlingstjenester ser ut til å ha vært svært vellykket. De fleste ansatte gir uttrykk for at de mestrer de nye digitale løsningene. Digitaliseringsprosjektet har bidratt til å systematisere bruken i form av brukerrettledninger/veileder, som kan ha senket terskelen for utprøving av nye arbeidsmåter hos noen ansatte. Som et ledd i å øke den digitale modenheten har man i tillegg satset på kollektiv opplæring gjennom e-læring, og et studiepoenggivende kurs i digital grunnkompetanse.
Underveis i følgeforskningen har vi har også møtt skeptikere, en viss grad av endringskynisme, og ikke minst ansatte som gjerne skulle vært hørt mer i prosessene. Vi har ikke sett åpen motstand mot endring, men mange har gitt uttrykk for grenser ved digitalisering. Teknologien kan oppleves som en barriere i møte med både brukere og samarbeidspartnere, fordi de ikke nødvendigvis innehar samme kompetanse og utstyr som Statped. Veien videre i slike tilfeller vil være som den har vært ellers i Digitaliseringsprosjektet: små skritt, stegvis flikking og å gjøre nødvendige justeringer underveis.
I denne rapporten presenter vi flere eksempler på god digital utvikling, men vi vil være forsiktige med å anslå effekter og størrelser av disse, ut over det vi har presentert av kvalitative og kvantitative funn fra følgeforskningen. En digital modenhetsanalyse og nullpunktsmåling ved prosjektslutt legger grunnlaget for en slik effektevaluering i 2022.
Digitaliseringsprosjektet har ført til endringer i måten ansatte arbeider på, både når det gjelder intern og ekstern samhandling. Ved bruk av videomøter til rådgivingsarbeid ser vi størst endringer i intern samhandling, men praksisen har også økt ut mot eksterne brukere, primært PPT og skoler. Videre ser vi at ansatte er mer tilbøyelig til å dele og kommunisere på tvers av fagområder og regioner, noe som prosjektet har tilrettelagt for gjennom blant annet e-læringskurs og digitale veiledere. Ved å etablere tjenesten Spør oss, har prosjektet bidratt med et lavterskeltilbud til eksterne brukere og samarbeidspartnere, som søker svar på spørsmål om spesialpedagogisk opplæring og inkludering. Prosjektet har jobbet mye med hvordan Statped.no kan utvikles til å bli en ressurs for brukere og samarbeidspartnere, og et verktøy i faglig tjenesteyting. En ny redaksjonell modell bereder grunnen for en slik utvikling.
En del av Digitaliseringsprosjektet har handlet om at ansatte skal prøve ut nye arbeidsformer, som webinarer og omvendt undervisning, for formidling av fagkunnskap. Vi ser en utvikling i andel rådgivere som tar i bruk slike løsninger. Samarbeidspartnere, som skole og PPT, har i flere tilfeller gitt uttrykk for at de er fornøyde med at de kan få videoer tilgjengelig på forhånd, for å møte mer forberedt til fysiske kurs og samlinger. Rådgivere ser fordelen med å gjenbruke slike videoer i andre sammenhenger, hvor innføring i et tema distribueres på video, og fysiske møter brukes til mer tilpasset veiledning.
Implementering av tiltak fra prosjektet har vært preget av små skritt, der man har bygd videre på kjente teknologier og arbeidsmåter, og egne erfaringer i domestiseringen av digitale praksiser. Veien fra lokal lagring til skybaserte samhandlingstjenester ser ut til å ha vært svært vellykket. De fleste ansatte gir uttrykk for at de mestrer de nye digitale løsningene. Digitaliseringsprosjektet har bidratt til å systematisere bruken i form av brukerrettledninger/veileder, som kan ha senket terskelen for utprøving av nye arbeidsmåter hos noen ansatte. Som et ledd i å øke den digitale modenheten har man i tillegg satset på kollektiv opplæring gjennom e-læring, og et studiepoenggivende kurs i digital grunnkompetanse.
Underveis i følgeforskningen har vi har også møtt skeptikere, en viss grad av endringskynisme, og ikke minst ansatte som gjerne skulle vært hørt mer i prosessene. Vi har ikke sett åpen motstand mot endring, men mange har gitt uttrykk for grenser ved digitalisering. Teknologien kan oppleves som en barriere i møte med både brukere og samarbeidspartnere, fordi de ikke nødvendigvis innehar samme kompetanse og utstyr som Statped. Veien videre i slike tilfeller vil være som den har vært ellers i Digitaliseringsprosjektet: små skritt, stegvis flikking og å gjøre nødvendige justeringer underveis.
I denne rapporten presenter vi flere eksempler på god digital utvikling, men vi vil være forsiktige med å anslå effekter og størrelser av disse, ut over det vi har presentert av kvalitative og kvantitative funn fra følgeforskningen. En digital modenhetsanalyse og nullpunktsmåling ved prosjektslutt legger grunnlaget for en slik effektevaluering i 2022.
