Sammendrag
Behovet for rensefisk i laksenæringen er langt høyere enn det som oppdrettes. Kvaliteten på rensefisken kan variere mye mellom anlegg og produksjonsår, og det er stor variasjon i dødelighet i yngelfasen. Det er lite kunnskap om hvordan larvenes startfôring påvirker videre utvikling, overlevelse og lusebeiteeffektivitet hos rognkjeks og berggylt. I STARTRENS skal vi optimalisere protokoller for startfôring av berggylt- og rognkjeks-larver, samt å kartlegge effekten av ulike startfôringsregimer på larvenes vekst, stressresponser, og vitalitet i yngelfasen. Optimal ernæring i tidlige faser vil tilrettelegge for mer robust yngel, som kan være mer motstandsdyktig mot bakteriesykdommer og stress. Kunnskap om de tidlige fasene er svært viktig, da en god start er av avgjørende betydning for yngelkvalitet og for å produsere en robust fisk som settes ut i merden for å spise lakselus. Hovedmålet i prosjektet er å bidra til vesentlig forbedring av fiskevelferd og ytelse (som lusebeiteeffektivitet) for oppdrettet rensefisk ved bedre dokumentasjon av å optimalisere startfôring av larver, for å tilrettelegge for mer bærekraftig produksjon og bruk av rensefisk i sjø.
I prosjektet har vi gjennomført sammenlignbare startfôringsforsøk med berggylt- og rognkjeks-larver, ved bruk av ulike levendefôr-organismer og kombinasjoner av disse under kontrollerte, eksperimentelle forhold. Følgende fôrtyper bl utprøvd:
• Bergylt: copepoder, cirripedier (preserverte rur-larver), rotatorier, Artemia og tørrfôr
• Rognkjeks: copepoder, cirripedier, Artemia og tørrfôr
Rognkjeks-larver hadde signifikant bedre vekst og overleving etter fôring med Artemia enn etter fôring med andre fôrtyper, men berggylt vokste best med copepoder. Resultatene så langt tyder på at rognkjekslarver fôret med Artemia hadde raskere beindannelse og færre avvik i beinutviklingen. Analyser er i gang for å dokumentere diettinduserte effekter for vekst, atferd, fôrpreferanser, morfologisk utvikling (allometrisk vekst, deformiteter, muskelutvikling, næringsstatus i lever), lipidinnhold (fettsyrer, lipidomics), genuttrykk og energikrav for begge artene gjennom larveutviklingen.
Prosjektet skal føre til ny kunnskap om tidlig ernæring hos rognkjeks- og berggyltyngel, og resultatene fra startfôring med begge artene blir sammenlignet. Dette kan bidra til å løfte produksjonsvolumet av oppdrettet rensefisk i vesentlig grad, redusere behovet for villfangst av rensefisk, samt å øke velferden gjennom produksjon av mer robust yngel.
I prosjektet har vi gjennomført sammenlignbare startfôringsforsøk med berggylt- og rognkjeks-larver, ved bruk av ulike levendefôr-organismer og kombinasjoner av disse under kontrollerte, eksperimentelle forhold. Følgende fôrtyper bl utprøvd:
• Bergylt: copepoder, cirripedier (preserverte rur-larver), rotatorier, Artemia og tørrfôr
• Rognkjeks: copepoder, cirripedier, Artemia og tørrfôr
Rognkjeks-larver hadde signifikant bedre vekst og overleving etter fôring med Artemia enn etter fôring med andre fôrtyper, men berggylt vokste best med copepoder. Resultatene så langt tyder på at rognkjekslarver fôret med Artemia hadde raskere beindannelse og færre avvik i beinutviklingen. Analyser er i gang for å dokumentere diettinduserte effekter for vekst, atferd, fôrpreferanser, morfologisk utvikling (allometrisk vekst, deformiteter, muskelutvikling, næringsstatus i lever), lipidinnhold (fettsyrer, lipidomics), genuttrykk og energikrav for begge artene gjennom larveutviklingen.
Prosjektet skal føre til ny kunnskap om tidlig ernæring hos rognkjeks- og berggyltyngel, og resultatene fra startfôring med begge artene blir sammenlignet. Dette kan bidra til å løfte produksjonsvolumet av oppdrettet rensefisk i vesentlig grad, redusere behovet for villfangst av rensefisk, samt å øke velferden gjennom produksjon av mer robust yngel.
