Sammendrag
Problemstilling: Rapporten oppsummerer effekten av ti psykososiale behandlingstiltak for personer med dobbeldiagnose (samtidig alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse). De til behandlingstiltakene er integrert behandling, case management, aktivt oppsøkende behandling, kognitiv atferdsterapi, motiverende intervju, familieterapi, sosial ferdighetstrening, selvhjelpsgrupper, boligtiltak og sysselsettingstiltak. Rapporten oppsummerer hvordan behandlingstiltakene virker sammenlignet med andre psykososiale tiltak eller behandling som vanlig og rapporterer følgende utfallsmål: bruk av stoff, medikamenter og alkohol, psykisk symptombelastning, funksjonsnivå og livskvalitet.
Metode: Vi søkte etter systematiske oversikter over randomiserte kontrollerte studier på personer over 15 år med alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse. De systematiske oversiktene ble inkludert i henhold til våre inklusjonskriterier og kvalitetsvurderinger. Vi oppsummerte resultatene som var rapportert i de systematiske oversiktene og brukte GRADE for å vurdere dokumentasjonsstyrken for resultatene.
Resultat: To systematiske oversikter utgjorde kunnskapsgrunnlaget i rapporten. Oversiktene rapporterte resultater fra studier på syv av behandlingstiltakene. Enkelte resultater var statistisk signifikante: Motiverende intervju hadde positiv effekt på alkoholkonsum sammenlignet med psykoedukasjon. Kognitiv atferdsterapi kombinert med motiverende intervju hadde positiv effekt på henholdsvis funksjonsnivå og livstilfredshet sammenlignet med bl.a. psykoedukasjon og gruppesamtaler. Studier på de andre tiltakene hadde enten meget lav dokumentasjonsstyrke eller viste ingen statistisk signifikante resultater. Resultatene var imidlertid basert på enkeltstående studier, ofte med få deltakere og metodiske svakheter. De fleste resultatene fikk derfor en dokumentasjonsstyrke på middels, lav eller meget lav og gjorde det vanskelig å trekke klare konklusjoner. Vi fant ingen studier på effekten av boligtiltak, sysselsettingstiltak eller familietiltak.
Konklusjon: De to systematiske oversiktene ga lite støtte for at de inkluderte psykososiale tiltakene har bedre eller dårligere effekt enn andre tiltak. Oversiktene indikerte mulige positive effekter for motiverende intervju alene eller i kombinasjon med kognitiv atferdsterapi. Det er behov for ytterlige forskning på dette området.
Metode: Vi søkte etter systematiske oversikter over randomiserte kontrollerte studier på personer over 15 år med alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse. De systematiske oversiktene ble inkludert i henhold til våre inklusjonskriterier og kvalitetsvurderinger. Vi oppsummerte resultatene som var rapportert i de systematiske oversiktene og brukte GRADE for å vurdere dokumentasjonsstyrken for resultatene.
Resultat: To systematiske oversikter utgjorde kunnskapsgrunnlaget i rapporten. Oversiktene rapporterte resultater fra studier på syv av behandlingstiltakene. Enkelte resultater var statistisk signifikante: Motiverende intervju hadde positiv effekt på alkoholkonsum sammenlignet med psykoedukasjon. Kognitiv atferdsterapi kombinert med motiverende intervju hadde positiv effekt på henholdsvis funksjonsnivå og livstilfredshet sammenlignet med bl.a. psykoedukasjon og gruppesamtaler. Studier på de andre tiltakene hadde enten meget lav dokumentasjonsstyrke eller viste ingen statistisk signifikante resultater. Resultatene var imidlertid basert på enkeltstående studier, ofte med få deltakere og metodiske svakheter. De fleste resultatene fikk derfor en dokumentasjonsstyrke på middels, lav eller meget lav og gjorde det vanskelig å trekke klare konklusjoner. Vi fant ingen studier på effekten av boligtiltak, sysselsettingstiltak eller familietiltak.
Konklusjon: De to systematiske oversiktene ga lite støtte for at de inkluderte psykososiale tiltakene har bedre eller dårligere effekt enn andre tiltak. Oversiktene indikerte mulige positive effekter for motiverende intervju alene eller i kombinasjon med kognitiv atferdsterapi. Det er behov for ytterlige forskning på dette området.