Sammendrag
Etter stortingsmeldingene om rovviltforvaltningen på 1990-tallet har vi opplevd en økning i både rovviltbestandene, skadeproblemene og ikke minst allmennhetens oppmerksomhet omkring rovviltforvaltingen. En ny stortingsmelding om rovviltet planlegges å bli lagt fram i løpet av 2003. Direktoratet for Naturforvaltning (DN) har satt i gang en rekke prosjekter med mål om å øke kunnskapen om utforming av rovdyr- og distriktspolitiske virkemidler slik at de skal gi bedre effekt med hensyn til næringsliv/arbeidsplasser og bosetting. Sommeren 2002 fikk Nord-Trøndelagsforskning (NTF) i oppdrag fra Direktoratet for Naturforvaltning å gjennomføre en evaluering hvor forholdet mellom rovdyrpolitiske og andre politiske virkemidler var i fokus. Denne rapporten er resultatet av dette oppdraget. En sentral konklusjon er at det, med dagens rovviltpolitikk og virkemiddelbruk, synes å være et tynt grunnlag for at sauenæringen kan utnytte beiteressursene i områder med et betydelig antall bjørn. Bjørnen tar i stor grad avlsdyrene, og erstatningsordningen synes ikke å kompensere for de økonomiske og menneskelige kostnadene ved høy tapsprosent flere år på rad. Skal man fortsatt drive med sau i slike områder må man ha tilskudd til rovdyrsikker inngjerding av beitet eller vokterhund. Et alternativ er å omstille til annen landbruksproduksjon. Omstilling til melkeproduksjon er her mest aktuelt.