Sammendrag
Uenigheter om tvang oppstår spesielt mellom misfornøyde brukerne og de ansatte i tjenestene. Disse situasjonene er ofte krevende for begge parter. Rådet for psykisk helse har på denne bakgrunn iverksatt et prosjekt som skal bidra til å bedre dialogen mellom ansatte som gjennomfører tvang og brukere som har erfart tvang, og som vurderer denne erfaringen negativt.
I denne forbindelse har AFI og SINTEF fått i oppdrag å gjennomføre en litteraturstudie som skal undersøke hvilke faktorer som kan bidra til å forklare forskjeller i forståelse mellom brukere og ansatte når det gjelder bruk av tvang i de psykiske helsetjenestene. Litteraturstudien viser at det er spesielt fem områder hvor forskjellene i mening og opplevelse er størst i forbindelse med tvangsbruk. Dette er: I menneskesyn og ”bilder” av pasientene, i synet på tvang, i synet på psykiske lidelser og behandling, i opplevelse av relasjon og kommunikasjon og i synet på brukermedvirkning og innsikt.
Rapporten diskuterer avslutningsvis ulike fremgangsmåter som kan benyttes for å redusere forståelseskløften mellom ansatte og misfornøyde brukere i tjenestene. Det er i tillegg behov for mer forskning på de enkelte problemstillingene, for å bedre forstå og utvikle metoder med tanke på redusere forståelseskløften mellom brukere og ansatte.
I denne forbindelse har AFI og SINTEF fått i oppdrag å gjennomføre en litteraturstudie som skal undersøke hvilke faktorer som kan bidra til å forklare forskjeller i forståelse mellom brukere og ansatte når det gjelder bruk av tvang i de psykiske helsetjenestene. Litteraturstudien viser at det er spesielt fem områder hvor forskjellene i mening og opplevelse er størst i forbindelse med tvangsbruk. Dette er: I menneskesyn og ”bilder” av pasientene, i synet på tvang, i synet på psykiske lidelser og behandling, i opplevelse av relasjon og kommunikasjon og i synet på brukermedvirkning og innsikt.
Rapporten diskuterer avslutningsvis ulike fremgangsmåter som kan benyttes for å redusere forståelseskløften mellom ansatte og misfornøyde brukere i tjenestene. Det er i tillegg behov for mer forskning på de enkelte problemstillingene, for å bedre forstå og utvikle metoder med tanke på redusere forståelseskløften mellom brukere og ansatte.
