Sammendrag
Sammendrag
SINTEF Byggforsk har gjennomført en tilstandsvurdering av 7 blokker fra 1970-tallet i Nordre Gran borettslag i
Oslo. Basert på denne, ble det utviklet et energikonsept for oppgradering med fokus på energieffektiv
varmtvannsberedning. Bakgrunnen er et stort behov for fasaderehabilitering og et energiforbruk til varmt
tappevann som ligger langt over gjennomsnittet av sammenlignbar blokkbebyggelse.
I tilstandsanalysen ble det bl.a. gjennomført en spørreundersøkelse, beboerintervjuer og målinger av lufttetthet.
Dessuten ble det analysert kvaliteter og potensial relatert til universell utforming. Resultatene viser svært god
lufttetthet med lekkasjetall mellom 0,5 og1,1 – noe som er langt bedre enn i de fleste eldre og nye boligblokker.
Samtidig viste undersøkelsen at jo flere som bor i en leilighet, desto dårligere blir inneklimaet opplevd.
Ventilasjonsanlegget med bare mekanisk avtrekk klarer ikke å sørge for god luftkvalitet, spesielt ikke i
leiligheter med mange beboere.
På bakgrunn av tilstandsvurderingen ble det vurdert ulike alternativer for energieffektiv oppgradering. Som
første skritt ble tiltak for å redusere netto energibehov for romoppvarming og varmtvann undersøkt. Basert på
redusert netto energibehov, ble alternativer for energiforsyning med effektive tekniske installasjoner for
varmtvannsberedning, romoppvarming og ventilasjon analysert. På grunnlag av dette ble det foreslått et konsept
med følgende elementer:
20 cm etterisolering av fasaden, passivhusvinduer, tiltak for å minske kuldebroer (spesielt ved balkonger og
sokkel), etterisolering av tak og takterrasser, balansert ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinning,
individuell måling og avregning av varmtvannsforbruk, tidsstyring av sirkulasjonspumpene,
varmtvannsberedere med uteluft/vann-varmepumpe, tørkeromsavfuktere og – som opsjon – luft/luftvarmepumper
for romoppvarming med felles utedel.
Det ble gjennomført lønnsomhetsberegninger som viser at totale månedlige kostnader etter rehabilitering med
en slik ambisiøs tiltakspakke vil bli lavere enn etter en mer konvensjonell, mindre ambisiøs rehabilitering. Dette
gjelder uten romoppvarming med luft-luft-varmepumpe; denne opsjonen vil bare bli lønnsom med forholdsvis
høye strømpriser. En rehabilitering som foreslått med balansert ventilasjon, vil antakelig kvalifisere for et høyt
støttebeløp fra Enova.
Utredningene er blitt gjennomført innefor REBO, et fireårig forskningsprogram om bærekraftig oppgradering av
etterkrigstidens boligblokker. REBO er finansiert av Husbanken, og Husbanken ga i tillegg tilskudd til
tilstandsvurdering samt kompetansetilskudd til utvikling av energikonseptet. Per i dag er ambisjonsnivået for
rehabiliteringen av borettslaget ikke endelig bestemt.
SINTEF Byggforsk har gjennomført en tilstandsvurdering av 7 blokker fra 1970-tallet i Nordre Gran borettslag i
Oslo. Basert på denne, ble det utviklet et energikonsept for oppgradering med fokus på energieffektiv
varmtvannsberedning. Bakgrunnen er et stort behov for fasaderehabilitering og et energiforbruk til varmt
tappevann som ligger langt over gjennomsnittet av sammenlignbar blokkbebyggelse.
I tilstandsanalysen ble det bl.a. gjennomført en spørreundersøkelse, beboerintervjuer og målinger av lufttetthet.
Dessuten ble det analysert kvaliteter og potensial relatert til universell utforming. Resultatene viser svært god
lufttetthet med lekkasjetall mellom 0,5 og1,1 – noe som er langt bedre enn i de fleste eldre og nye boligblokker.
Samtidig viste undersøkelsen at jo flere som bor i en leilighet, desto dårligere blir inneklimaet opplevd.
Ventilasjonsanlegget med bare mekanisk avtrekk klarer ikke å sørge for god luftkvalitet, spesielt ikke i
leiligheter med mange beboere.
På bakgrunn av tilstandsvurderingen ble det vurdert ulike alternativer for energieffektiv oppgradering. Som
første skritt ble tiltak for å redusere netto energibehov for romoppvarming og varmtvann undersøkt. Basert på
redusert netto energibehov, ble alternativer for energiforsyning med effektive tekniske installasjoner for
varmtvannsberedning, romoppvarming og ventilasjon analysert. På grunnlag av dette ble det foreslått et konsept
med følgende elementer:
20 cm etterisolering av fasaden, passivhusvinduer, tiltak for å minske kuldebroer (spesielt ved balkonger og
sokkel), etterisolering av tak og takterrasser, balansert ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinning,
individuell måling og avregning av varmtvannsforbruk, tidsstyring av sirkulasjonspumpene,
varmtvannsberedere med uteluft/vann-varmepumpe, tørkeromsavfuktere og – som opsjon – luft/luftvarmepumper
for romoppvarming med felles utedel.
Det ble gjennomført lønnsomhetsberegninger som viser at totale månedlige kostnader etter rehabilitering med
en slik ambisiøs tiltakspakke vil bli lavere enn etter en mer konvensjonell, mindre ambisiøs rehabilitering. Dette
gjelder uten romoppvarming med luft-luft-varmepumpe; denne opsjonen vil bare bli lønnsom med forholdsvis
høye strømpriser. En rehabilitering som foreslått med balansert ventilasjon, vil antakelig kvalifisere for et høyt
støttebeløp fra Enova.
Utredningene er blitt gjennomført innefor REBO, et fireårig forskningsprogram om bærekraftig oppgradering av
etterkrigstidens boligblokker. REBO er finansiert av Husbanken, og Husbanken ga i tillegg tilskudd til
tilstandsvurdering samt kompetansetilskudd til utvikling av energikonseptet. Per i dag er ambisjonsnivået for
rehabiliteringen av borettslaget ikke endelig bestemt.
