Sammendrag
I løpet av prosjektperioden i SEOPP skulle to demo-hus oppgraderes. For to hus med behov for omfattende oppgradering var målet å utvikle mest mulig kostnadseffektive løsninger for energioppgradering og samtidig heve standarden for arkitekturen, både funksjonelt og estetisk. Alle partnerne i SEOPP skulle bidra. En Mesterhusbedrift skulle bygge, industripartnerne skulle demonstrere sine nyeste løsninger, Ratio arkitekter skulle tegne, BoligEnøk skulle lage energiplaner, SINTEF Byggforsk skulle utvikle bygningstekniske løsninger og energiløsninger. Det var et mål å komme fram til løsninger som kunne gjentas for lignende hus. For å finne to hus med interesserte boligeiere hvor vi kunne få til alt dette, inviterte vi bredt og laget en annonse på nettsiden (www.seopp.net) med mulighet for å melde seg på. En pressemelding ble sendt ut like før sommerferien og det kom 540 påmeldinger! Påmeldingene kom fra hele landet.
To boligeiere fikk beskjed om at de var utvalgt i november 2014. Planleggingen startet i desember 2014 og husene var innflyttingsklare i 2016 i juni på Årvoll og i oktober på Hjellestad. Planleggingsfasen varte i ett år og byggeperioden varte i et halvt år. Oppgraderingen var omfattende for begge husene, med ombygginger både innvendig og utvendig. I den første fasen med idéutvikling jobbet arkitekten sammen med boligeierne til boligeierne var fornøyd med løsningene. Nok tid til idéutvikling vil alltid lønne seg. Det er i tidlig planleggingsfase at alle muligheter er åpne for å komme fram til det resultatet man ønsker seg. Konseptviklingsfasen ble ganske lang fordi dette var et forskningsprosjekt og det var viktig å komme fram til løsninger som kunne gjentas i andre oppgraderingsprosjekter.
Detaljprosjekteringen var også omfattende, med uttegning av mange detaljer. Begge husene ble byggemeldt.
Huset på Årvoll er et typisk hus fra sekstitallet med totalt bruksareal på 175 m2. Boligeierne hadde mange ønsker for oppgraderingen, og løsningen ble å isolere godt utvendig, åpne opp innvendig og utnytte kjelleretasjen bedre. Hele bygningsskallet ble oppgradert med nytt tak med ekstra isolasjon, ny kledning og ekstra isolasjon i veggene, isolert sokkeletasje, nye trelags vinduer og nye dører, ventilasjon med varmegjenvinning, varmepumpe og rentbrennende vedovn. Huset fikk også mange nye bokvaliteter, som en mer funksjonell planløsning og bedre utnytting av alle de tre etasjene. Huset ble utvidet med større garderobe, ett nytt bad, utvidelse av stua og en takterrasse.
Huset på Hjellestad fra 1975 er en hustype fra perioden som det finnes mange av. Huset ligger i skrått terreng og har en hovedetasje og en sokkeletasje. Totalt bruksareal er 218 m2. Boligeierne hadde også her mange ønsker for oppgraderingen. Løsningen ble å etterisolere hele bygningskroppen, endre fullstendig på planløsningen i hovedetasjen og gjøre mindre, men betydningsfulle endringer i sokkeletasjen. I hovedetasjen er oppholdssonen med stue og kjøkken lagt langs hele vestsiden, med en ny åpen trapp i midtsonen. Taket er åpnet opp over trappa, og nye takvinduer gir dagslys til trappa og til begge etasjene. Arkitekturen ble endret til et mer tidsmessig uttrykk for begge husene.
Eldre eneboliger (150–200 m2) har gjerne et beregnet oppvarmingsbehov på 150–200 kWh/m2 og et totalt energibehov på 210–260 kWh/m2 når oppvarming av tappevann, elektriske apparater og belysning er tatt med. Det blir 30 000 til 50 000 kWh i året. Bedre isolerte vinduer og en bedre isolert bygningskropp kan halvere varmetapet og effektivisere energibruken med 50–100 kWh/m2 for en typisk enebolig i Oslo-klima. I tillegg vil tiltak for å redusere uønskede luftlekkasjer spare 5–10 kWh/m2 (ved halvering av infiltrasjonstallet). Installering av ventilasjonssystem med varmegjenvinning fra ventilasjonslufta kan gi besparelser på 30 kWh/m2 i tillegg.
To boligeiere fikk beskjed om at de var utvalgt i november 2014. Planleggingen startet i desember 2014 og husene var innflyttingsklare i 2016 i juni på Årvoll og i oktober på Hjellestad. Planleggingsfasen varte i ett år og byggeperioden varte i et halvt år. Oppgraderingen var omfattende for begge husene, med ombygginger både innvendig og utvendig. I den første fasen med idéutvikling jobbet arkitekten sammen med boligeierne til boligeierne var fornøyd med løsningene. Nok tid til idéutvikling vil alltid lønne seg. Det er i tidlig planleggingsfase at alle muligheter er åpne for å komme fram til det resultatet man ønsker seg. Konseptviklingsfasen ble ganske lang fordi dette var et forskningsprosjekt og det var viktig å komme fram til løsninger som kunne gjentas i andre oppgraderingsprosjekter.
Detaljprosjekteringen var også omfattende, med uttegning av mange detaljer. Begge husene ble byggemeldt.
Huset på Årvoll er et typisk hus fra sekstitallet med totalt bruksareal på 175 m2. Boligeierne hadde mange ønsker for oppgraderingen, og løsningen ble å isolere godt utvendig, åpne opp innvendig og utnytte kjelleretasjen bedre. Hele bygningsskallet ble oppgradert med nytt tak med ekstra isolasjon, ny kledning og ekstra isolasjon i veggene, isolert sokkeletasje, nye trelags vinduer og nye dører, ventilasjon med varmegjenvinning, varmepumpe og rentbrennende vedovn. Huset fikk også mange nye bokvaliteter, som en mer funksjonell planløsning og bedre utnytting av alle de tre etasjene. Huset ble utvidet med større garderobe, ett nytt bad, utvidelse av stua og en takterrasse.
Huset på Hjellestad fra 1975 er en hustype fra perioden som det finnes mange av. Huset ligger i skrått terreng og har en hovedetasje og en sokkeletasje. Totalt bruksareal er 218 m2. Boligeierne hadde også her mange ønsker for oppgraderingen. Løsningen ble å etterisolere hele bygningskroppen, endre fullstendig på planløsningen i hovedetasjen og gjøre mindre, men betydningsfulle endringer i sokkeletasjen. I hovedetasjen er oppholdssonen med stue og kjøkken lagt langs hele vestsiden, med en ny åpen trapp i midtsonen. Taket er åpnet opp over trappa, og nye takvinduer gir dagslys til trappa og til begge etasjene. Arkitekturen ble endret til et mer tidsmessig uttrykk for begge husene.
Eldre eneboliger (150–200 m2) har gjerne et beregnet oppvarmingsbehov på 150–200 kWh/m2 og et totalt energibehov på 210–260 kWh/m2 når oppvarming av tappevann, elektriske apparater og belysning er tatt med. Det blir 30 000 til 50 000 kWh i året. Bedre isolerte vinduer og en bedre isolert bygningskropp kan halvere varmetapet og effektivisere energibruken med 50–100 kWh/m2 for en typisk enebolig i Oslo-klima. I tillegg vil tiltak for å redusere uønskede luftlekkasjer spare 5–10 kWh/m2 (ved halvering av infiltrasjonstallet). Installering av ventilasjonssystem med varmegjenvinning fra ventilasjonslufta kan gi besparelser på 30 kWh/m2 i tillegg.
