CE-merking av byggevarer ble innført i Norge gjennom Forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk (DOK) i 2014.Reglene for CE-merking følger av den europeiske byggevareforordningen (CPR), og gjelder i alle EU- og EØS-land.
Formålet med CE-merking
Formålet med CE-merkingen skal først og fremst være å unngå unødige handelshindre ved markedsføring og omsetning av byggevarer på tvers av landegrensene. CE-merkingen omfatter en deklarering av visse produktegenskaper gjennom en ytelseserklæring (DoP), der produsenten forplikter seg til å levere produktet med de angitte egenskapene.
Bestemmelse av de ulike produktegenskapene gjøres i henhold til felles prøvings- og beregningsmetoder som fremgår av harmoniserte europeiske produktstandarder for hver enkelt produkttype, eventuelt i henhold til spesifikasjoner i europeisk teknisk bedømmelse (ETA) for enkeltprodukter. Den store fordelen er at de egenskapene som deklareres gjennom en CE-merking skal aksepteres i alle land, og at produsentene derfor ikke trenger ytterligere dokumentasjon på nasjonalt nivå for disse egenskapene.
CE-merking dekker ikke bruk av produktet
Det er viktig å forstå at en CE-merking bare er en deklarasjon av visse produktegenskaper, og ikke omfatter noen vurdering av om produktet er egnet i bruk i et byggeprosjekt. Man ser av og til bruk av uttrykk som "CE-godkjent" og "CE-testet". Dette er begreper som i praksis er uten mening, men som kan forlede mange til å tro at når et produkt er CE-merket er også bruken av produktet "ok".
Den ansvarlig prosjekterende eller utførende som velger et produkt må selv vurdere om de deklarerte egenskapene er tilfredsstillende, og om bruk av produktet i hvert enkelt byggeprosjekt vil føre til at bygget får en tilfredsstillende kvalitet og minimum tilfredsstiller kravene i TEK.
Variabelt innhold
Produsentene har i praksis stor frihet til selv å velge hvilke egenskaper de ønsker å inkludere i en ytelseserklæring og CE-merking for lovlig å kunne markedsføre et produkt. Og mens noen produsenter har en CE-merking som dekker de aller fleste relevante egenskapene til produktet, så fins det også mange tilfeller der bare et fåtall egenskaper er deklarerte. Egenskaper som i praksis er nødvendige å kjenne for å kunne vurdere egnethet i bruk kan være angitt som "ikke bestemt" (NPD). For eksempel er det registrert bruk av importerte CE-merkede vinduer der hverken lufttetthet eller slagregntetthet er bestemt.
Derfor må den som skal spesifisere/velge produkter i en byggesak ikke bare vurdere om deklarerte egenskaper er tilfredsstillende, men også sjekke hvilke relevante egenskaper som ikke er deklarerte, og som derfor må dokumenteres og vurderes på andre måter.
Dokumentasjonskrav i TEK
Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK, § 3-1) krever følgende: Før produkter bygges inn i byggverk skal det dokumenteres at produktene har de egenskapene som er nødvendige for at det ferdige byggverket skal tilfredsstille kravene i forskriften. Den som velger et produkt til et byggeprosjekt, normalt den ansvarlig prosjekterende eller utførende i prosjektet, må altså både vurdere hva som er dekket i en CE-merking og påse at øvrige egenskaper som følger av krav til byggverk i TEK er dokumentert.
Det er også viktig å vite at for produkter der det ikke kreves CE-merking i henhold til DOK, skal også ytelser/egenskaper til slike produkter være dokumentert, og da på samme nivå som kravene til "lignende" produkter som er CE-merket.
Fokus på miljøegenskaper
Det er i dag særlig stort fokus på dokumentasjon av miljørelaterte egenskaper til byggevarer. TEK krever at det skal velges produkter uten eller med lavt innhold av helse- og miljøskadelige stoffer. I tillegg bidrar miljøsertifisering av bygg i henhold til Breeam-Nor til etterspørselen. Men med unntak av formaldehydavgivelse for enkelte produkter, er stort sett miljørelaterte egenskaper ennå ikke inkludert i europeiske produktstandarder, selv om det fins flere felles europeiske målemetoder. Derfor dekkes miljøegenskaper normalt ikke av CE-merking, og bestemmelse og vurdering av slike egenskaper må gjøres på nasjonalt nivå.
CE-merking versus SINTEF Teknisk Godkjenning
SINTEF Teknisk Godkjenning er en frivillig produktdokumentasjon der SINTEF Byggforsk som en nøytral og uavhengig institusjon gjør en vurdering av et produkts egnethet i bruk i Norge. I tillegg til angivelse av alle produktegenskaper SINTEF Byggforsk mener er relevante, angis bl.a. også betingelser for bruk av produktet. Godkjenningene skal først og fremst være et verktøy i prosessen med valg av produkter i byggeprosjekter, foruten at produsenter og leverandører skal være sikret at nødvendig produktdokumentasjon i henhold til norsk regelverk er tilfredsstilt.
I tillegg til at egenskaper som fremgår av en CE-merking også inngår i en SINTEF Teknisk Godkjenning, supplerer godkjenningen med øvrige egenskaper som følger av krav i TEK. Det omfatter også krav til overvåkende produksjonskontroll.
For mange er også en egnethet i bruk vurdert av SINTEF Byggforsk et verdifult verktøy fordi deklarerte egenskaper i en CE-merking kan være utfordrende å tolke. Ofte angis egenskapen i en ytelseserklæring bare som en klassebetegnelse (f.eks. klasse W2 for vanntetthet til en vindsperre), og man må da ha detaljkunnskap om den aktuelle produktstandarden som betegnelsen referer til for selv å kunne vurdere hva den deklarerte egenskapen innebærer i praksis.
