Det bygges i dag høyere og med annen utforming og detaljering enn de tradisjonelle løsningene. I henhold til TEK 17 skal bygninger prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i bygningen, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold. Det må benyttes materialer og produkter som ikke gir uakseptable bidrag til utvikling av brann. Bygningens ulike bygnings- og installasjonsdeler må utformes slik at brannspredning begrenses og at forholdene legges til rette for rask og sikker rømning ved brann.
Rask og sikker rømning ved brann oppnås gjennom aktive og passive (bygningsmessige) tiltak. Tiltak som ivaretar personsikkerheten vil vanligvis også bidra til å sikre materielle verdier og begrense miljø- og samfunnsmessige konsekvenser ved brann. Byggverk skal også tilrettelegges for rask og effektiv rednings- og slokkeinnsats, samt bidra til å ivareta sikkerheten til rednings- og slokkemannskaper.
Viktige sikringstiltak
Vanlige brannsikringstiltak er for eksempel begrenset bruk av lett antennelige produkter som også lett kan bidra til brannspredning, inndeling av bygninger i ulike brannceller og seksjoner, installasjon av brannalarmanlegg og automatisk brannslokkeanlegg, utforming av bygget for å hindre brannspredning, samtidig som rømning og redning skal være ivaretatt.
Bygningsdeler med brannmotstand, og branntetting av gjennomføringer og overganger, er særskilt viktig for å hindre at brannen kan spre seg til andre brannceller (for eksempel andre boenheter). Ved feil i valg av materialer og overflater kan et branntilløp utvikle seg raskt, og dersom de branncellebegrensende bygningsdelene eller gjennomføringstettinger i disse bygningsdelene ikke har tilstrekkelig brannmotstand, kan brannen spre seg ut av startbranncellen og inn i andre brannceller. Flammene kan brenne gjennom vegger og etasjeskiller/tak, ut gjennom vindu og spre seg vertikalt og horisontalt på/i fasaden, eller spre seg til andre bygninger ved stråling, konveksjon eller brennende partikler. Figur 1 viser yttervegg og tak med brannmotstand mot nabo.
Fig. 1. Tett småhusbebyggelse hvor yttervegg og tak mot nabo har brannmotstand. Ill.: Byggforskserien/SINTEF
I Norge har vi hatt mange branner i rekkehus som har fått spre seg til mange av enhetene fordi bygningene har kalde loft, ofte kontinuerlig over flere boenheter. For å unngå slike hendelser anbefaler SINTEF at skilleveggen mellom boenhetene føres helt opp til taktekkingen (se figur 2) og at hele takflatene isoleres, fordi det hindrer spredning av brannen inn til loftet og mellom boenhetene.
Fig. 2. SINTEF anbefaler at skillevegger mellom boenheter i rekkehus føres helt opp til taktekkingen og at hele takflaten isoleres. Ill: Byggforskserien/SINTEF
Riktig prosjektering og utførelse, og valg av dokumenterte produkter som har de riktige egenskapene og er egnet til den aktuelle bruken, er derfor svært viktig for at brannsikkerheten skal være ivaretatt.
Endringer i bruksfasen kan påvirke brannsikkerheten
Vi bor i et land der oppussing og oppgradering av hjemmene våre er en populær aktivitet, men mange tenker ikke over at endringene man gjør i sin egen bolig kan påvirke brannsikkerheten. Endringene kan forringe brannsikkerheten ved at brannsikringstiltak fjernes eller endres på uten at brannsikkerheten vurderes på nytt. Blant annet kan brannmotstanden til vegger mot naboen bli svekket dersom man bytter ut kledningen. Når man lager hull i himlingen for å montere downlights, svekkes brannmotstanden til etasjeskilleren. Kanskje bytter man ut en inngangsdør med brannmotstand og tetter rundt karmen med brennbare materialer som resulterer i lavere brannmotstand, eller setter inn et vanlig vindu der det skulle vært vindu med brannmotstand.
Andre tiltak som kan ivareta brannsikkerheten, er å holde rømningsveiene ryddige og ikke lagre ting her, montere komfyrvakt, sørge for at røykvarslere har batterier som virker og øve på hva man skal gjøre i tilfelle brann skulle oppstå.
Byggforskserien beskriver brannsikre løsninger
Byggforskserien viser en rekke ulike løsninger for å ivareta brannsikkerheten når man bygger med tre. For boliger med 2-3 etasjer med gesims- eller mønehøyde under 9,0 m og som ligger med mindre enn 8,0 m avstand til bygning i annen bruksenhet, for eksempel frittliggende eller sammenkjedede eneboliger eller rekkehus, er det krav om 30 minutters brannmotstand i vegger mellom boenhetene, yttervegg og tak. 524.305 Skillevegg mellom rekkehusboliger og 520.308 Yttervegger og tak i trehus med 30 minutters brannmotstand viser løsninger for denne typen bygninger i tre. Vegger og etasjeskillere med brannmotstand er også beskrevet i 520.321 Brannmotstand for etasjeskillere og 520.322 Brannmotstand for vegger.
Når bygninger med gesims- eller mønehøyde over 9,0 m har mindre innbyrdes avstand enn 8,0 m, må bygningene skilles med brannvegg. 520.305 Brannvegger i trehusbebyggelse viser løsninger på hvordan en slik brannvegg skal utføres og viktige hensyn ved denne type konstruksjon. I bygninger med flere brannceller eller bygninger med mindre avstand enn 8,0 m er vertikal og horisontal brannspredning via fasaden en problematikk som må ivaretas. Løsninger på dette finnes i 520.310 Brannspredning via fasader. Gjennomføringer i bygningsdeler med brannmotstand er beskrevet i 520.342 Branntetting av gjennomføringer.
Av Stine Helene Bakken og Kathinka Leikanger Friquin, SINTEF
