Byggskader koster eiere, forsikringsselskaper og samfunnet milliardbeløp hvert år. Årsaksbildet er uoversiktlig og omstridt. Det hersker allikevel en enighet om at frøene til mange byggskader blir sådd allerede i prosjekteringen. I en rapport utarbeidet på oppdrag fra Kommunal- og arbeidsdepartementet, konkluderer Norges Byggforskningsinstitutt (nå SINTEF) med at 60% av alle byggskader kan føres tilbake til feil i prosjekteringen, prosjekteringsunnlatelser, forenklet prosjektering eller byggherrens overordnede rammebetingelser.
Det har ikke vært gjennomført tilsvarende kartlegginger siden rapporten ble utarbeidet i 1994. SINTEFs erfaringer fra en omfattende portefølje med tilstands- og skadeanalyser av alt fra småhus og borettslag til kompliserte industri- og næringsbygg, gir allikevel grunn til å tro at tallene fra 1994 kan være like aktuelle i dag.
De samme feilene går igjen
Vi ser ofte gjengangerfeil, som for eksempel på svalganger i boligblokkprosjekter. Her er det en rekke hensyn og krav, samtidig som svalgangene lett faller "utenfor" i prosjekteringen. Typiske skader er relatert til skjevheter og fare for nedfall i bæresystem og fundamentering. Andre skader oppstår i avveininger mellom tilgjengelighet og sikkerhet mot vannlekkasjer. Tilsvarende problematikk finner man også ofte i forbindelse med balkonger.
Det enkle er ikke alltid enkelt
Vi observerer også skader og feil på forholdsvis (i seg selv) enkle komponenter i bygget. Et eksempel er tregulv, som parkett limt til betong med gulvvarme. I lokaler med tørr inneluft ser vi at en slik løsning er skadeutsatt. Det oppstår ofte uakseptable sprekker og deformasjoner som kunne vært unngått.
Kunsten å se konsekvenser
Med gjennomført to-trinnstetting løser man som regel regn- og slagregnspåkjenninger, samtidig som uønskede luftlekkasjer unngås. Leverandørene av glassfasader og vinduer har gjennomtenkte, nøye utformede og utprøvde løsninger. Likevel forekommer lekkasjer. Det viser seg ofte at det er gjort tilpasninger og endringer i det enkelte prosjekt.
Ved slike tilpasninger er det lett å miste oversikten over avgjørende byggetekniske prinsipper. Man ender dermed opp med løsninger som ikke er funksjonsdyktige. Omfattende utbedringer for å bringe løsningene opp på det tekniske nivå de opprinnelig skulle hatt for å tilfredsstille minstekravene i forskriftene, er ofte uaktuelt og uønsket. Resultatet blir utbedringer i form av kompromissløsninger med økt vedlikeholdsbehov.
Å "følge boka" er ikke alltid nok
Prosjekteringsgruppen i byggeprosjekter har tilgang til pre-aksepterte, kvalitetssikrede løsninger og standarder (Byggforskserien, Teknisk Godkjenning mm). Har prosjekteringsgruppen oppdatert kunnskap om beste praksis og gjeldende standard og forskrifter, og evner å anvende og kvalitetssikre ut fra dette, er vi et stykke på vei mot høyere kvalitet og færre byggskader.
Men er dette alene nok til å redusere skadeomfanget vi ser i nybygg? Bare delvis. Byggeprosjekter kan være svært forskjellige og kreve at det bygges med "spesielle" løsninger. I tillegg oppstår det ofte gråsoner som faller utenfor læreboka. Det kan være ønske eller behov for å justere pre-aksepterte løsninger, sette disse sammen på nye måter, eller utvikle noe helt nytt. Dette kan skyldes estetiske hensyn, bruk av nye materialer, produkter og teknologier, brukerbehov, bevaringskrav eller hensyn til tilgjengelighet og energieffektivisering, for å nevne noe.
Hvordan kan byggherren og de utøvende unngå byggskader med opprinnelse i prosjekteringsfasen? Vi vil trekke frem tre overordnede anbefalinger for en mer forutseende prosjektering.
1 – Identifiser utfordringer tidlig og sett inn nødvending prosjekteringsinnsats
Sett av tid tidlig i prosessen til gjennomgang av prosjektet. Avtegner det seg behov for å utvikle løsninger som ikke uten videre "følger boka" eller er i tråd med vanlig byggeskikk? Skal det endres på komplette systemer, som i eksempelet med regntetting av fasader? Forventes det spesielle forhold i bruk som øker risiko for skader, som i eksempelet med parketten? Vurderes løsninger som allerede er beryktet for mange feil og skader, som svalganger i boligblokker?
"Spesielle" løsninger krever ofte ekstra prosjekteringsinnsats, eksperthjelp og oppfølging i form av prosjektgransking og rådgivning underveis.
2 – Gjennomføringsmodell og rammebetingelser er viktig
Tilrettelegg for god samhandling og kommunikasjon. Spesielle løsninger krever ofte enda mer fokus på god ledelse og koordinering på tvers av grensesnittene mellom løsninger, produkter og fagområder. Vi anbefaler å involvere entreprenør- og produktkompetanse allerede i prosjekteringsfasen. Bemann med kvalifiserte fagfolk og velg avtaler som gir kontinuitet i ansvar og eierforhold til løsningene, gjerne med en forpliktelse til oppfølging etter overtakelsen.
3 – Sett av nok ressurser og unngå "støpesyken"
Prosjekteringsgruppen og byggeplassen får ofte for liten tid og økonomisk handlingsrom til å gjøre en god jobb. Dette kan gi seg utslag i dårlig eller manglende prosjektering, og iverksetting av lite gjennomtenkte ad-hoc løsninger på byggeplassen. Parallell prosjektering og produksjon anses ofte som en kostnadsbesparende måte å bygge på.
I prosjekter med en høy andel nye løsninger og krevende tekniske utfordringer, anbefaler vi allikevel at bygget prosjekteres "ferdig-ferdig" og at løsninger testes (for eksempel ved digitale prototyper) før betongen flyter på byggeplassen. Det koster å forebygge byggskader. Men det koster mer å utbedre dem.
-
