Redusert varmetap fører til lavere temperatur på loftet, og dermed økt sårbarhet for kondens hvis man ikke gjør det riktig. Et viktig stikkord er lufttetthet.
En stor andel av norske trehus har skrå tak over kalde luftede loft (se fig. 2). De eldre loftene er dårlig isolerte, og luftingen varierer mye (se fig. 1). Med god lufting har disse loftene fungert godt. Med mangelfull lufting har loftsrommene blitt varme. Det har ofte ført til uønsket snøsmelting og isdannelser på tak og i takrenner, samt frosne nedløpsrør.
Fig. 2: Kaldt, luftet loftsrom, det vil si at loftet ventileres ved hjelp av uteluften. Ill.: Byggforskserien
Mange loftsbjelkelag er utette
Mange loftsbjelkelag er utette, og slipper gjennom luft fra underliggende oppvarmede rom. I tillegg til ekstra varmetap, fører luftlekkasjene også til transport av fuktig luft opp på loftet. Når denne fuktige luften kjøles ned i et kaldt loftsrom, kan det felles ut kondensvann. Risikoen for fuktproblemer er da et faktum.
Ofte ser vi imidlertid at slike luftlekkasjer gjennom gamle loftsbjelkelag ikke nødvendigvis har ført til kondensproblemer av betydning. Det skyldes at mangelfull lufting og stort varmetap har ført til at det kalde loftet slett ikke er kaldt. Høy lufttemperatur på loftet reduserer nemlig risikoen for kondensdannelser (kondens dannes når fuktig luft kjøles ned). Stort varmetap opp til loftet kan altså ha ført til snøsmelting og isdannelser på taket, men ikke nødvendigvis kondensproblemer.
Forholdene endres ved etterisolering
Ved etterisolering endres disse forholdene. Lufttemperaturen på loftet reduseres. Med fortsatt lekkasje av fuktig luft fra underliggende rom vil luftens relative fuktighet (RF) øke. Det gir økt risiko for kondens. Hvis etterisoleringen fører til bare 2–3 grader lavere lufttemperatur på loftet, er det nok til at det oppstår kondensdannelser i perioder med lave utetemperaturer.
Med god etterisolering reduseres varmetapet betydelig, loftstemperaturen vil bli enda lavere, og kondensrisikoen enda større. For å unngå dette, er det nødvendig å forsikre seg om at loftsbjelkelaget er tett. Etterisolering av loftsbjelkelag må derfor ikke gjøres uten at man samtidig sørger for at loftsbjelkelaget er lufttett.
Etterisolering av loftsbjelkelag er vanligvis enkelt å utføre. Det ligger ofte godt til rette for å legge på godt med isolasjon, enten i form av isolasjonsmatter eller innblåst isolasjon. Hvis loftet er romslig og fortsatt skal brukes som lagringsrom må man fôre opp bjelkene slik at det blir mulig å legge nytt "bordgulv". I de fleste tilfeller vil kalde loft i småhus være dårlig egnet som lagringsrom. Da kan man med fordel isolere kraftig, forutsatt at himlingen er tett mot luftlekkasjer.
I tillegg er det avgjørende at luftingen av loftet ikke blir dårligere enn før. Ut mot raft må det monteres vindsperresjikt som leder luftingen et godt stykke opp langs undertaket, minst 200 mm over ferdig isolasjon. Dette må gjøres før man isolerer. Da slipper man vindsperresjikt over isolasjonen på loftet.
Fig. 3: Prinsippløsning for etterisolering av bjelkelag mot kaldt, luftet loft. Det må være et effektivt lufttettesjikt i himlingen (dampsperre og/eller andre tettesjikt). Luftingen av loftsrommet må ivaretas. Da må det monteres vindsperreplate eller tilsvarende tettesjikt mellom takstolene/-sperrene et godt stykke opp langs skråtaket før man etterisolerer. Innblåsing av løs isolasjon kan være et godt alternativ til isolasjonsplater. Ill.: SINTEF
Oppsummering
- Sjekk tilstanden på det kalde loftet før du setter i gang.
- Kontroller oppbyggingen av loftsbjelkelaget; isolasjonstykkelse og lufttetthet. Ofte kan eksisterende platehimling og dampsperre være god lufttetting. Det må tettes rundt alle gjennomføringer, og tettheten av ev. loftluke må kontrolleres/forbedres. Hvis det kun er panelt himling mot gammel dampsperre, må tettingen forbedres/skiftes ut.
- Monter vindsperresjikt mot raft, slik at luftingen ledes godt opp langs undertaket. Sørg også for luftuttak i møne og/eller via gavlventiler.
- Monter isolasjon, enten i form av isolasjonsplater eller innblåst isolasjon.
Referanser:
- Etterisolering av småhus
- Byggforskserien 725.403 Etterisolering av tretak
