OM OSS | HILSEN FRA ADM DIR | 2021 OPPSUMMERT | BÆREKRAFT | TALL | PDF
Jeg er stolt og imponert over den høye aktiviteten, og at vi på tross av omstendighetene har fått gjennomført våre forskningsprosjekter sammen med viktige samarbeidspartnere i næringslivet og NTNU.
Mål 7: sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris for alle
Sikker og rimelig tilgang til energi, er en av de viktigste tiltakene for å utrydde fattigdom. I dag mangler 30 prosent av innbyggerne i Nepal tilgang til det offentlige strømnettet. Landet har et stort teoretisk potensial for å bygge ut vannkraft som kan forsyne hele regionen med elektrisitet. Forskere fra SINTEF hjelper nepalske myndigheter med å identifisere regulatoriske grep slik at utbygging og forvaltning av vannkraft tar hensyn til mennesker, natur og dyreliv.
Det siste tiåret har behovet for regnekraftøkt eksponentielt, noe som gjør datasentre til en raskt voksende industri. Det er beregnet at datasentre vil bruke 20 prosent av strømmen i verden innen 2030. Men datasentre produserer også mye varme og kan bli varmekilder i stedet for energisluk. Hvis vi bruker væskebaserte kjølesystemer i stedet for luftbaserte, kan vi hente varme med høyere temperatur som kan brukes til andre formål.
HighEFF forsker på både bruk av overskuddsvarme og energieffektiv industri.
CO₂-fangst og-lagring, også kalt CCS, er en teknologi som fanger, transporterer og lagrer CO₂ trygt under bakken. Skal vi begrense den globale temperaturøkningen, er det ikke nok å kutte utslipp, vi må også fjerne klimagasser fra atmosfæren. CCS er en metode som kan bidra til negative utslipp om man fanger CO₂ fra for eksempel biologisk søppel. Ved å fjerne CO₂-utslipp fra naturgass med CCS, blir sluttproduktet rent hydrogen. CCS er også den eneste teknologien som kan gi nullutslipp fra bransjer som stålindustri, gjødselproduksjon og sementfabrikker.
Grønn strøm fra flytende havvindanlegg kan dekke det mangedobbelte av dagens globale energibehov. SINTEF’s forskningsmiljøer innen havvind er verdensledende, og er brobyggere ut i det internasjonale markedet. I Havnett-prosjektet skal SINTEF, NTNU og UiO samarbeide med tretten industripartnere for å utvikle løsninger for lønnsom utbygging av havvind, inkludert hvordan kraften fra havvind skal knyttes til strømnettet og gi fornybar energi til flere.
Nye gasser for GIS er eksempel på et nasjonalt og internasjonalt prosjekt
Nye gasser for GIS er eksempel på et nasjonalt og internasjonalt prosjekt ledet av SINTEF Energi. Hovedmålet til prosjektet er å bidra til fremtidens bærekraftige og robuste kraftnett ved å forske på SF6-alternativer for distribusjons- og transmisjonsnettet, også i et langtidsperspektiv. Ved å finne en god erstatning til SF6 kan miljøavtrykket til Norges og verdens koblingsanlegg reduseres kraftig.
I februar 2022 fikk SINTEF Energi tildelt forskningssenteret HYDROGENi.
NorthWind skal bidra til lønnsom norsk eksportindustri innen havvind, nye grønne jobber, og vindkraft som respekterer natur og mennesker. I tillegg til forskningspartnerne SINTEF, NTNU, NINA, NGI og UiO er over 40 norske næringslivspartnerne med. NorthWind ledes av sjefforsker John Olav Tande i SINTEF Energi.
Les mer om senteret og hva de oppnådde i 2021.
Les mer om senteret og hva de oppnådde i 2021.
Les mer om senteret og hva de oppnådde i 2021.
Vitenskapelig publisering er sentralt for å sikre at forskningen holder høy internasjonal standard. SINTEF Energi har en målsetning om minst ett publiseringspoeng pr. forskerårsverk.
SINTEF Energis overskudd investeres i laboratorier, vitenskapelig utstyr, bygninger og utvikling av ny kunnskap.
Tallene viser 229 millioner i investeringer siste ti år.
Systemet med publiseringspoeng inndeler vitenskapelige publiseringskanaler i to nivåer etter kanalens prestisje, der nivå 2 er det høyere nivået. Bare inntil de 20 % beste publiseringskanalene er klassifisert som nivå 2 nasjonalt.