Til hovedinnhold
Norsk English
SINTEF Energi - årsrapport 2019

Vi former fremtidens bærekraftige energiløsninger

Hvem er vi, og hva gjør vi?

SINTEF Energi er et forskningsinstitutt for anvendt forskning, som skaper innovative energiløsninger. Vi tilbyr den fremste forskningsbaserte kunnskap og infrastruktur nasjonalt og internasjonalt for å gi våre kunder verdiøkende løsninger og tjenester. SINTEF Energi AS er en del av konsernet SINTEF som er et av Europas største uavhengige forskningskonsern.

SINTEF, globalt og lokalt

For å støtte opp om FNs Bærekraftmål utfører SINTEF Energi verdensledende energiforskning innen områder som havvind, sol, bioenergi, batterier, smart grids, elkraftkomponenter, markedsmodeller for vannkraft, energieffektivisering, utslippsfri transport, hydrogen, CCS, samt lavutslipp olje og gass. I tett samarbeid med industrien bidrar vår forskning til å styrke norsk konkurransekraft internasjonalt.

Verdensledende løsninger

Vi tilbyr verdensledende laboratorier og testing, digitale løsninger og programvare. Vi har en sterk posisjon i EUs rammeprogram, og er involvert i seks av Forskningsrådets Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), og leder et petrosenter for lavutslipp på norsk sokkel.

Sammen med våre norske og internasjonale partnere
former vi en mer bærekraftig fremtid for oss alle.

Koronapandemien, de helsemessige og økonomiske konsekvensene, er en helt ny global utfordring. Pandemien har vist hvordan intenst forsknings- og utviklingsarbeid på tvers av landegrenser forhåpentligvis vil stoppe korona. Klimautfordringen er også en utfordring som må løses globalt, der internasjonalt forskningssamarbeid er avgjørende. Arbeidet vi i SINTEF Energi utførte sammen med våre partnere i 2019, viser vårt store bidrag til klimadugnaden.

SINTEF Energi og FNs bærekraftsmål

SINTEF sin visjon er «Teknologi for et bedre samfunn» og SINTEF Energis formål er å forme fremtidens bærekraftige energiløsninger. Bærekraft er derfor kjernen i all vår aktivitet.

Les mer om SINTEF Energi sine bidrag til FNs bærekraftsmål ved å klikke på pilen til høyre.

SINTEF Energi og FNs bærekraftsmål

Ren energi til alle

Når vi jobber med ulike energiløsninger er det avgjørende at det bidrar til et lavt klimafotavtrykk, høy forsyningssikkerhet, men også at løsningen er effektiv og økonomisk. De aller fleste av våre forskningsprosjekt bidrar til mål nummer 7.
SINTEF Energi og FNs bærekraftsmål

Stoppe klimaendringene

Det er viktig å begrense økningen av gjennomsnittstemperaturen til 1,5 °C dersom vi skal unngå store klimaendringer. Når vi jobber med nye bærekraftige energiløsninger som erstatter mindre miljøvennlige, og løsninger som kutter utslipp så bidrar vi direkte til mål nummer 13.
SINTEF Energi og FNs bærekraftsmål

Innovasjon og infrastruktur

Infrastruktur for energiforsyning, både på land og offshore, er sentrale funksjoner for robuste samfunn. Flere av SINTEF Energis prosjekter bidrar til å bygge solid infrastruktur, i tillegg til mer innovativt næringsliv. Flere av våre prosjekter innen energieffektivisering i industrien bidrar også til mer bærekraftig industrialisering.
SINTEF Energi og FNs bærekraftsmål

Bærekraftige byer og samfunn

SINTEF Energi jobber med smarte byer og lavutslippstransport. Dette bidrar til mer bærekraftige byer med mer robust infrastruktur.
SINTEF Energi og FNs bærekraftsmål

Liv på land

SINTEF Energi jobber med energiløsninger som tar hensyn til naturen. Vi har spesielt lang erfaring med dette innen vannkraft.
Hvordan vi bidrar til FNs bærekraftsmål

1. Vannkraft

Våre modeller for produksjonsplanlegging for vannkraft bidrar til flere bærekraftmål, spesielt nummer 7, men også nummer 15. Disse modellene sørger for at vannkraftsystemet driftes på en måte som gir høy gevinst, best mulig bruk av ressursene og samtidig tar vare på det lokale miljøet i og rundt elvene. Våre modeller gjør at fornybar energi fra vannkraft øker sin verdi, og at vannkraften bidrar med økt fleksibilitet som gjør det mulig å ta i bruk også andre fornybare energikilde som vind og sol.
Hvordan vi bidrar til FNs bærekraftsmål

2. SF6

SF6 er en kraftig klimagass som forsterker drivhuseffekten. SF6 har mellom 22 000 og 23 500 ganger sterkere oppvarmingspotensial enn CO2 sett i et 100-årsperspektiv. Sammen med energisektoren jobber vi for å regulere bruk av  SF6. EU og andre organisasjoner overveier et forbud mot SF6 ved lav- og mellomspenning i framtiden. Dette kan ikke skje uten at vi har gode alternativer, som vakumteknologi eller mer miljøvennlige gassblandinger. Vi jobber derfor også for å finne alternativer til SF6.
Hvordan vi bidrar til FNs bærekraftsmål

3. CO2 som kjølemedium

Ifølge the «Drawdown project» er det viktigste enkeltstående klimatiltaket å bytte kjølemedium i air conditioning, varmepumper og kjøleanlegg rundt om i verden. Disse inneholder HFK gass som er en sterk klimagass. En nedfasing i bruk av sterke HFK gasser vil bidra til 0,5 grader unngått temperaturøkning. Siden 80-tallet har SINTEF sammen med NTNU forsket på bruk av CO2 som naturlig kjølemedium. Vi har verdensledende forskningsmiljøer på dette, som har utviklet teknologi som er tatt i bruk i Norge, Europa, Japan og India.
Hvordan vi bidrar til FNs bærekraftsmål

4. CCS

CO2-fangst og retur, også kalt CCS, er en teknologi som fanger, transporterer og lagrer CO2 trygt under bakken – man sender det tilbake til dit det kom fra. For å begrense økningen av gjennomsnittstemperaturen til 1,5 °C er det ikke nok å kutte utslipp, vi må i fremtiden også fjerne dem. CCS er den eneste teknologien som kan gi bransjer som stålindustri, gjødselsproduksjon og sementfabrikker null CO2-utslipp. CCS kan også fjerne CO2-ustlipp fra naturgass, som gir sluttproduktet ren hydrogen. SINTEF har sammen med NTNU verdensledende forskningsmiljøer på CCS, og har jobbet med dette siden 80-tallet.
Høydepunkter fra 2019

Januar

I 2018 initierte SINTEF Energi og NTNU Energi utvikling av felles profilmal. Den nye profilen ble tatt i bruk i varmetekniske laboratorier. Her lanserte vi i januar 2019 en "innovasjonssafari" for politikere og kunder som ofte er på besøk i laboratoriet.


Høydepunkter fra 2019

Februar

Fredag 18. februar overrakte Norges Forskningsråd til Olje- og energi- departementet en rapport som viser at å investere i energiforskning de siste ti årene har vært veldig lønnsomt. Overrekkelsen skjedde på SINTEF Energy Lab i forbindelse med et besøk hos SINTEF. Resultatet viste at 4 milliarder totalt er investert i bærekraftig energi de siste 10 årene. I tillegg kommer kvalitative gevinster som forsyningssikkerhet, kunnskapsbygging, og ikke minst klimagevinsten. Det er FME-sentrene som har gitt underlaget for rapporten.


Høydepunkter fra 2019

Mars

Et nytt svensk-norsk forskningsprosjekt skal undersøke muligheter og kostnader for transport av CO2 fanget i Sverige for offshore-lagring i Norge. Det er det første prosjektet noensinne som ser på dette. SINTEF leder prosjektet. Målet er å se på mulighetene for å etablere et fullskalaanlegg for fangst og transport av CO2 fra Preems raffineri og våtgassanlegg i Lysekil. Dette vil kunne redusere CO2- utslippene med opp til 500 000 tonn per år, og demonstrasjonsanlegget er et trinn mot etablering av et fullskalaanlegg innen 2025.

Høydepunkter fra 2019

April

Energytics-prosjektet, som er ledet av SINTEF, arrangerte hackaton for studenter 25. april. Det var 28 studenter fra NTNU og UiT som deltok. Studentene arbeidet i 7 grupper med data fra smarte målere, i tillegg til værdata, målinger fra husholdningsapparater og strømpriser. Oppgaven var å lage noe kreativt knyttet til disse dataene, som en ny forretningside eller en kode som kan gi verdi for strømkundene. En jury bestående av Hafslund, Sensero og Eidsiva kåret to vinnere.


Høydepunkter fra 2019

Mai

Havvindforsker John Olav Tande i SINTEF, ble utnevnt til Norges Mission Innovation Champion. Vinnerne ble presentert på det fjerde ministermøtet i Vancouver i Canada, 27. mai. Prisen ble etablert av Bill Gates og blant annet daværende president Obama under klimatoppmøtet møtet i Paris, COP 21. Prisen går til personer som utvikler fremtidens produkter og tjenester knyttet til klimautfordringene. I løpet av en lang og produktiv vitenskapelig karrière har sjefsforsker John Olav G. Tande bidratt betydelig til utviklingen innen ren energi fra havvind, spesielt i forbindelse med flytende vindmølleparker.


Høydepunkter fra 2019

Mai

Etter noen år med «kommisjonering» og test av delsystemer, er den nye NorBioLabs gassifiseringsreaktor oppe og går hos SINTEF Energy Lab på Blaklia. Reaktoren kan gjøre biomasse om til bærekraftig drivstoff. NorBioLab ledes av Papirindustriens Forskningsinstitutt (Rise PFI) i samarbeid med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), SINTEF Energi AS og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).


Høydepunkter fra 2019

Juni

14. juni åpnet vårt nye senter LowEmission. Olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg klippet snoren med partnere og forskningsmiljøene til stede. Fram mot 2050 vil senteret utvikle ny kunnskap og teknologi som skal redusere sokkelens klimagassutslipp ned mot null og med 40 prosent innen 2030. Olje- og energidepartementet står for de offentlige bevilgningene til senteret, gjennom Forskningsrådet.  I tillegg vil oljeselskaper og leverandørbedrifter bidra med finansiering. Totalt har senteret en ramme på nær 350 millioner kroner, fordelt på åtte år.


Høydepunkter fra 2019

Juni

TCCS-10, også kalt Trondheimskonferansen, er en CO2-håndtering/ CCS-konferanse som arrangeres av NTNU, SINTEF og FME NCCS annenhver år i juni. Den samlet over 400 CCS-forskere fra hele verden. Det var ti keynote talere, over 100 innlegg og ca. 150 postere. Konferansen varte i to dager, etterfulgt av Mission Innovation-workshop med CCS som tema.


Høydepunkter fra 2019

Juli

I 2019 hadde vi for 13. året på rad sommerforskere hos oss. I 2019 hadde instituttet 248 søkere til 26 sommerjobber. Studentene jobber med reelle forskningsprosjekter og har en egen veileder fra SINTEF Energi. Sommerforskerprosjektet er viktig for nettverks- og kompetansebygging, samt publisering og formidling for SINTEF Energi. Det ble arrangert åpent fagseminar etter avsluttet prosjektperiode.


Høydepunkter fra 2019

August

Under Arendalsuka presenterte SINTEF og NTNU tre råd for bærekraftig utbygging av vindkraft i Norge. Arrangementet fikk stor oppmerksomhet, og var utgangspunkt for et 10 minutters innslag på Dagsrevyen 13. august.


Høydepunkter fra 2019

September

Kristian Thinn Solheim leder et spennende prosjekt der han sammen med NVE og Statnett skal identifisere hvordan man kan unngå at solstormer påvirker vår kraftforsyning. Høsten 2019 ble det installert fem ulike sensorer på en 420 kV-transformator hos Statnett. Sensorene vil kunne avdekke hvilken sammenheng det er mellom magnetfeltet fra solstormer og påvirkningskraften på strømnettet. Fra venstre på bildet: Kristian Thinn Solheim (SINTEF), Trond Ohnstad (Statnett), Astri Gillund (NVE).
Høydepunkter fra 2019

Oktober

SINTEF skal bruke det til å filme ultraraske fenomener som lysbuer. Kameraet skal brukes til forskning på kraftkomponenter slik at de er pålitelige. Kameraet er installert og er nå tilgjengelig for de som jobber med relevante prosjekter. Kameraene er finansiert av INFRASTRUKTUR – Forskningsrådets Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur.


Høydepunkter fra 2019

November

Bærekraftdirektør Nils Røkke i SINTEF har stor synlighet internasjonalt innen energiområdet, spesielt innen hydrogen og CCS.


Høydepunkter fra 2019

Desember

Hyper var et prosjekt som så på potensialet for produksjon av store mengder hydrogen i Norge for eksport til markedene i Europa og Japan. Prosjektet fant at det er et stort potensial for å produsere hydrogen med lave utslipp i Norge, både fra naturgass med CCS og fornybar energi. I desember hadde de sin sluttkonferanse i Brussel. Prosjektet var finansiert av Norges Forskningsråd og partnerne Equinor, Gassco, Shell, Linde Kryotechnik, Kawasaki Heavy Industries, Mitsubishi Corporation og Nel.


SINTEF Energi har kunder og prosjekter over hele Norge

Les prosjekteksempler fra Norge til høyre.
SINTEF Energi har kunder og prosjekter over hele Norge

Vedovner i Otta, Oslo, Fredrikstad og Nykøbing i Danmark

SINTEF Energi har siden åttitallet forsket og utviklet moderne vedovner med stadig bedre effekt og mindre utslipp sammen med vedovnsprodusenter. Vi jobber med primært fire vedovnsprodusenter: Norsk Kleber, Dovre, Jøtul og Morsø Jernstøberi i Danmark. Et eksempel på et forskningsprosjekt der disse fire deltar er WoodCFD. I WoodCFD er målet at man, ved hjelp av avansert CFD (computational fluid dynamics) som bruker numeriske analyser og datastrukturer, utvikler et brennkammer med minimale utslipp.
SINTEF Energi har kunder og prosjekter over hele Norge

Tine meieri i Bergen

Da TINE skulle redusere både klimagassutslipp og energibehov på sitt nye meieri involverte de FME HighEFF, som forsker på energieffektivisering i industrien. Sammen med TINE har HighEFF vært med å identifisere varmepumpeteknologi som reduserer klimagasutslipp og energibehov med 40%, eller tilsvarende 250 husstander i året. Varmepumpen som brukes i meieriet er levert av Hybrid Energi AS, som også er partner i FME HighEFF. Dette arbeidet vant den prestisjetunge Heat Pump City of the Year prisen under HeatPumpForum 2019.
SINTEF Energi har kunder og prosjekter over hele Norge

ArbaFlame fra Norge til Europa

I 2016 arrangerte SINTEF Energi en workshop innen bioenergi i Brussel. I møtet ble flere prosjekter utviklet. Det ene ble prosjektet ArbaHeat, som fikk hele 192 millioner i støtte fra EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horizon 2020. Hovedpartner er norske Arbaflame som holder til i Oslo. Prosjekt skal utvikle og prøve ut et nytt konsept for å konvertere fossildrevne kraftverk til klimavennlig, trebasert brensel, og å vurdere driftsstrategier som gir en gjennomførbar og rimelig løsning for energiforsyningen i fremtiden.
SINTEF Energi har kunder og prosjekter over hele Norge

Tester ut batterier i strømnettet

Hvordan skal man integrere batterier i strømnettet på en god måte? Det treårige forskningsprosjektet IntegER støttet av Norges forskningsråd skal finne svarene, blant annet ved å høste erfaringer fra demoprosjekter hos prosjekteier Skagerak Nett og de andre store nettselskapene som deltar i prosjektet. Disse partnerne er: Agder Energi, Lyse, NTE, BKK Nett, Eidsiva Nett, Hafslund Nett, Helgelandskraft, Energi Norge, Smartgridsenteret og NVE. Prosjektet tester ut ulike batteriprosjekter i Norge. Et av disse casene er et 1 MWH-batteri på Odd Stadion eid av Skagerak Energi. I et annet case skal bl.a. Flakk-Rørvik-sambandet og Orkla City installere batterier.
SINTEF Energi har kunder og prosjekter over hele Norge

Fremtidens lastbrytere for mellomspenning for ABB

Spesielt innen elkraftområdet har NTNU og SINTEF Energi et tett samarbeid, og har hatt dette i flere tiår. Et direkte resultat av dette samarbeidet er at ABB i Skien i dag produserer miljøvennlige brytere for et verdensmarked. Ken Isaksen, leder for mellomspenningsvirksomheten til ABB i Skien sier følgende når han ble spurt om samarbeidet med SINTEF Energi i dette prosjektet: - Det har stor nytteverdi for ABB å samarbeide med forskningsinstitusjoner som SINTEF Energi. Teknologileverandører, akademia og forskningsinstitusjoner utgjør en veldig sterk allianse, som støttet av Norges Forskningsråd (NFR), gjør at vi får økt tempo i teknologiutviklingen og økt konkurransekraft for norsk industri.
SINTEF Energi har kunder og prosjekter over hele Norge

GoNorth utforsking av Polhavet

GoNorth er et 3-års program for utforsking av Polhavet. Programmet omfatter 13 utdannings- og forskningsinstitusjoner fra hele Norge og ledes av Gunnar Sand fra SINTEF. GoNorth motiveres av at Norge i 2009 fikk medhold fra FNs kontinentalsokkelkommisjon om en utvidet sokkel nord for Svalbard, et område vi har svært lite kunnskap om. I første omgang bevilger regjeringen penger til å organisere flerfaglig forskningssamarbeid, i neste omgang er ambisjonen å sjøsette tokt i samarbeid med internasjonale partnere. Prosjektets partnere er UiT, UiB, UiO, NTNU, Universitetssenteret på Svalbard, Akvaplan-Niva, Norges geologiske undersøkelser, Nansensenteret, NORCE, NORSAR, NUPI og Norsk Polarinstitutt.

SINTEF Energi har stor internasjonal forskningsaktivitet, spesielt i Europa

For å bidra til å nå FNs bærekraftmål og bransjens markedsbehov er det viktig at vår forskning er internasjonalt fremragende, og å bidra til å bygge allianser internasjonalt. SINTEF Energis nære samarbeid med industrikunder, gir oss et godt fundament for å gripe mulighetene internasjonalt, spesielt innen EUs forskningsprogram. Derfor har SINTEF Energi hatt et kontor i Brussel siden 2015.
Internasjonale prosjekter

TotalControl

Målet for EU prosjektet TotalControl er å utvikle styringsverktøy for neste generasjon store havvindparker. SINTEF Energi er en sentral partner i prosjektet med hovedansvar for en rekke leveranser, bl.a. kostnadsmodell for optimering av drift og vedlikehold, utvikling av vindparkstyring og studie av elektro-mekanisk interaksjon. Prosjektet er koordinert av Danmarks Tekniske Universitet (DTU). Øvrige partnere er foruten SINTEF Energi DNV GL, Equinor, ORE Catapult, Siemens Gamesa, Uni Leuven og Vattenfall. Prosjektet startet i 2018 og vil ferdigstilles i 2021.

SINTEF Energi er med i seks Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) og har vertskap for tre

 

SINTEF Energi er vertskap for tre Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)

FME NCCS

NCCS sin hovedoppgave er å realisere rask implementering av CO2-fangst, transport og lagring (CCS), gjennom industri- og forskningsdrevet innovasjon. NCCS skal også sikre at Norge forblir en internasjonalt ledende aktør innen CCS-området og bidra til at storskala CO2-lagring i Nordsjøen blir mulig.
SINTEF Energi er vertskap for tre Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)

FME HighEFF

HighEFF utvikler kunnskap og teknologi for en mer energieffektiv, konkurransedyktig og miljøvennlig industri på utstyr-, fabrikk- og regionsnivå.
SINTEF Energi er vertskap for tre Forsningssentre for miljøvennlig energi (FME)

FME CINELDI

CINELDI bidrar gjennom sin forskning på fremtidens smarte energisystemer blant annet til å legge til rette for mer fornybar energi i kraftnettet, elektrifisering av transport og mer effektiv energibruk både i private hjem og i industrien.

2019 ble nok et godt år for instituttets vitenskapelige publisering

Les et utvalg vitenskapelige artikler fra 2019 til høyre.
2019 ble nok et godt år for instituttets vitenskapelige publisering

Norway as a Battery for the Future European Power System – Comparison of Two Different Methodological Approaches I: Proceedings of the 6th International Workshop on Hydro Scheduling in Competitive Electricity Markets

Springer Nature 2019 ISBN 978-3-030-03311-8. s. 76-83. Graabak, Ingeborg; Jaehnert, Stefan; Korpås, Magnus; Mo, Birger.

Artikkelen sammenligner resultater fra to stokastiske kraftmarkedsmodeller, EMPS og SOVN. Sammenligningen gjelder et fremtidig scenario hvor energimiksen i Europa har en høy andel fornybar (61 %) produksjon fra variable kilder slik som vind og sol. Flere scenarioer for installert effekt i norske vannkraftverk er behandlet, og forskjeller mellom modellene er beskrevet sammen med de absolutte resultatene fra hver modell.

2019 ble nok et godt år for instituttets vitenskapelige publisering

Equation of state and force fields for Feynman–Hibbs-corrected Mie fluids. I. Application to pure helium, neon, hydrogen, and deuterium

Ailo Aasen, Morten Hammer, Åsmund Ervik, Erich A. Müller, Øivind Wilhelmsen.

Grunnleggende studie som tar innover seg kvante-effekter i beskrivelsen av de termodynamiske egenskapene for ulike gasser. Studien er relevant og framtidsrettet for eksempel med hensyn til flytendegjøring av hydrogen.

2019 ble nok et godt år for instituttets vitenskapelige publisering

Dynamic modelling of a refrigerated cabinet with integrated phase change material thermal storage. 25th IIR International Congress of Refrigeration Proceedings. International Institute of Refrigeration

2019 ISBN 978-2-36215-035-7.
Jokiel, Michael; Banasiak, Krzysztof; Kauko, Hanne; Sevault, Alexis.

Phase change materialer (PCM) kan brukes som termisk energilager i kjøleskap i matbutikker. PCM-lager viser et stort potensial for energibesparelser og et mer jevnt temperaturnivå for kjøling. Både design og driftsstrategier av et PCM-utvidet kjøleskapsystem ble evaluert med hjelp av en Modelica-modell. Forskningsarbeidet videreføres ved SINTEF Energi med et eget PCM-kjøleskapsystem i laboratoriet, som ble konstruert med hensyn til modelleringsresultatene.

2019 ble nok et godt år for instituttets vitenskapelige publisering

Compatibility of liquid and solid insulation materials for high voltage subsea connectors

IEEE transactions on dielectrics and electrical insulation 2019 ;Volum 26.(4) s. 1139-1145.
Lesaint, Cedric Michel; Hølto, Jorunn; Sæternes, Hans Helmer; Ese, Marit-Helen Glomm.

Artikkelen handler en studie av kompatibilitet mellom isolasjonsmaterialer til bruk i undervanns høyspennings konnektorer (koblere). Flere kombinasjoner av fast og flytende isolasjonsmaterialer ble aldret under realistiske betingelser med hensyn til trykk, temperatur og fuktighet i tre år. I løpet av aldringsperioden ble materialprøver jevnlig testet for å kartlegge utviklingen i mekaniske og termiske egenskaper. I denne studien avdekket forskerne liten effekt av hydrostatisk trykk, men fuktmetting av isolasjonsvæske (syntetisk ester) i kombinasjon med høye temperaturer vil innebære en betydelig degradering av enkelte fast isolasjonsmaterialer som er i kontakt med væsken. Dette er viktig da materialvalg er av stor betydning med hensyn til funksjonalitet og levetid for denne type høyspenningskomponenter.

Nøkkeltall 2019

Overskudd investeres i ny kunnskap

SINTEF Energis overskudd investeres i laboratorier, vitenskapelig utstyr, bygninger og utvikling av ny kunnskap.
Tallene viser over 234 millioner i investeringer siste ti år.