Metoder og verktøy

Metoder og verktøy kan blant annet bidra til:

• Å etablere et felles mentalt bilde av hendelsesforløpet eller ulykkessekvensen 
• Stille de riktige spørsmålene ut fra hensikten med granskningen, og avklare hvilken type informasjon som må innhentes
• Gi støtte i kartlegging av bakenforliggende årsaker til hendelsen
• Gi støtte i å vurdere og strukturere innhentet informasjon
• Synliggjøre eventuell usikkerhet i analysene
• Gi støtte til å kommunisere informasjon og konklusjoner fra granskningen

Granskningsmetodikken må tilpasses hendelsen. Komplekse rømmingshendelser med mange involverte aktører (som f.eks. rømming i forbindelse med avlusning) krever en annen systematikk og en grundigere granskning enn enkle, oversiktlige hendelser.

Valg av metode kan også være avhengig av tilgjengelige ressurser hos oppdrettsselskapene som skal gjennomføre en granskning.

Anbefalte metoder

Anbefalingene etter en uttesting av ulike metoder på konkrete rømmingshendelser og tilbakemeldinger fra næringen er å benytte en kombinasjon av to metoder med noe ulike styrker og kjennetegn: STEP-metoden (Hendrick og Benner, 1987) og Årsakskart.

• STEP-metoden gir en detaljert fremstilling av hendelsesforløpet, og viser tydelig "hvem som gjorde hva" til hvilket tidspunkt. Denne metoden er mest aktuell å benytte når det er flere aktører involvert i en rømmingshendelse, og der samhandlingen mellom aktørene er viktig for å forstå hvorfor rømmingshendelsen skjedde. I tillegg er metoden nyttig for å identifisere sikkerhetsproblemer som grunnlag for å velge forbedringstiltak. STEP-metoden kan benyttes i kombinasjon med Årsakskart for å gjøre en mer detaljert årsaksanalyse.
• Årsakskart er en metode som brukes for å gjøre grundigere årsaksanalyser, dvs. å avdekke "lag på lag" hvilke bakenforliggende årsaker som har bidratt til hendelsen. Dermed kan man identifisere effektive forbedringstiltak på et mer grunnleggende nivå. Årsakskart kan benyttes som selvstendig granskningsmetode eller i kombinasjon med STEP-metoden. Å bruke Årsakskart alene er mest aktuelt hvis hendelseskjeden er enkel og oversiktlig, og der det er få involverte aktører i rømmingshendelsen.