I flere dager lette heimevern, frivillige, politi og helikopter etter en eldre mann med demens i Rennebu, før han ble funnet død. Samtidig viser en fersk SINTEF-studie av 200 personer med demens i Norge, at så godt som alle oppnår større sikkerhet og økt fysisk aktivitet med bruk av GPS.
Studien inngår i de offentlige innovasjonsprosjektene Trygge Spor og Samspill som er et samarbeid mellom norske kommuner og SINTEF, og har pågått siden 2011.
En av forskerne bak, Tone Øderud, oppfordrer norske kommuner til å gjøre seg kjent med mulighetene GPS gir og ta i bruk teknologien. For leteaksjoner etter demente personer er ingen uvanlig hendelse.
Og problemet kommer til å øke: I dag har 70000 personer en demenslidelse i Norge. Antallet forventes å dobles fram mot 2014.
Bare positive effekter med GPS
– De positive resultatene fra GPS-studien vi har gjort er mange, forteller Tone Øderud og Dag Ausen ved SINTEF.
– I studien bekreftes det at personer med demens kan opprettholde sin selvstendighet, nyte sin frihet og fortsette sine utendørs aktiviteter til tross for utviklingen av sykdommen.
Så godt som alle informanter – enten det er pårørende, brukere, hjelpeapparat eller personale på dag/sykehjem, oppgir at GPS virker betryggende for dem. De sistnevnte opplever færre konflikter og bruker mindre ressurser på å avlede og holde ro på avdelingen.
Økonomisk besparende
I tillegg kan teknologien resultere i økonomiske innsparinger, dersom brukerne kan bo lengre hjemme eller kan være på åpne og ikke skjermede sykehjemsavdelinger. Svært få føler seg overvåket. Man ser også en direkte effekt i at pårørende kan stå lenger i jobb.
I studien kommer det fram at 15-20 prosent av brukere som har en effekt av å bruke GPS – også får en direkte effekt av å kunne bo lengre hjemme. Om de fungerer for dårlig til å bo hjemme, kan de likevel være på åpen avdeling på et sykehjem.
– Hadde man tatt i bruk nye teknologiske muligheter for å gi personer med demens en tryggere hverdag, kunne en slik tragisk hendelse sannsynligvis vært unngått, sier SINTEF-forskerne.
