|
Lars Imsland utvikler førerstøttesystemer som snart skal prøves ut i Mercedes sine testbiler. Resultatene av arbeidet hans blir tilgjengelig for hele bilindustrien. |
Sammen med fire forskerkolleger inngår han i SINTEF/NTNUs team i et forskningsprosjekt i EU-regi, der Mercedes-eier Daimler Chrysler deltar som industripartner.
Bilen griper inn
I moderne biler er det et stort antall innebygde datamaskiner. Prosjektdeltakerne skal utvikle dataprogram som kan brukes både i et antikollisjonssystem og et system som forhindrer at bilen velter: Begge deler systemer der bilen selv griper inn når det er fysisk umulig for føreren å reagere raskt nok og riktig.
Seminar om hverdagsteknologi
Fredag 26. august arrangerer SINTEF et seminar i Trondheim om hverdagsteknologi, der dette er et av mange prosjekter som vil bli trukket fram.
Beregningsprogram i bilen
Flere moderne biler er allerede utstyrt med anti-skrenssystemer – teknologi som får bilen til å rette opp seg selv før veigrepet glipper. Enkelte biler har også alt fått antiveltsystemer. Disse systemene får sin informasjon fra sensorer som måler akselerasjon, rattutslag og hvor fort hvert av hjulene ruller.
Forskerne i Trondheim lager et system som lynraskt tygger videre på data fra de samme følerne.
Matematiske bevis
Systemet de norske forskerne utvikler, bruker info fra sensorene til å beregne bilens hastighet framover og sideveis, samt eventuell krengningsgrad og krengehastighet. Dette er størrelser som bilens datahjerne må ha rede på, dersom kjøretøyet selv skal klare å unngå kollisjoner og velteulykker.
– To forhold skiller vår løsning fra eksisterende løsninger. Vi har vist matematisk at den beregnede hastigheten blir riktig. Samtidig krever vår løsning lite regnekraft. Det kan forhindre at sikre biler blir for dyre, sier Imsland.
Nøkkelinformasjon
Kjernen i antikollisjonssystemer vil bestå av kamera og radar, som forteller bilen om forestående farer. Fra bilens mange innebygde dataprosessorer vil det blant annet gå beskjed til hjulene om hvor mye hvert av dem skal bremse opp. Skal beskjeden bli rett, må bilen kjenne sin egen hastighet framover og sideveis. Her kommer det norske bidraget inn.
I systemer som skal forhindre velt, er data om hastighet og krengning selve nøkkelinformasjonen.
På vei inn i testbiler
Foruten Imsland, består SINTEF/NTNUs prosjektgruppe av professorene Tor Arne Johansen og Thor Inge Fossen, PhD-stipendiat Johannes Tjønnås og student Håvard Fjær Grip.
SINTEF-forsker Lars Imsland legger ikke skjul på at det er moro å få være med på å utvikle framtidas bil.
– Det er nesten litt skummelt å tenke på at kvaliteten på mitt arbeid vil avgjøre om systemene klarer å redde liv, smiler Imsland.
Han forter seg �� legge til at han synes prosjektet er kjempespennende.
– Daimler er så interessert i resultatene våre, at vi snart får lov til å installere første versjon av systemet i Mercedes sine testbiler. Det må være lov å si at det er artig?
Kontakt:
{DynamicContent:Ansatt link}
Av Svein Tønseth
