Lyn liker land
Systemet kan brukes til å varsle den som arbeider på lynutsatte anlegg - før personrisiko oppstår. Lynregistreringen har gitt kraftforsyningen nye muligheter til å iverksette tiltak som gir deg strømmen raskere tilbake etter strømbrudd i tordenvær. I tillegg er systemet blitt et viktig hjelpemiddel for meteorologene. En kjølig forsommer har ført til at Norge har vært lynfattig hittil, men det er all grunn til å ta forholdsregler hvis man skal reise bort.
-Det er i siste del av juli og første del av august vi får mest lyn og torden her til lands, og lynet slår oftest ned på landjorden. Vi har tre L-er som illustrerer dette: Lyn liker land. Men jeg tviler på at vi slår tidligere rekorder, spår Dahlslett.
Kjede av måleinstrumenter
På utvalgte steder i landet står 12 lyn-sensorer. Sammen med tilsvarende instrumenter i Sverige og Danmark utgjør de nervecellene i et landsdekkende sanseapparat som forteller når lynet slår ned - og hvor, med en feilmargin på rundt 500 meter.
Det er Statnett som eier og driver registreringssystemet. Det er bygget opp med utgangspunkt i el-forsyningens behov for denne typen informasjon.
I driftssentraler i det norske kraftforsyningssystemet får operatørene data fra sensorene så å si i samme øyeblikk som lynet slår ned.
Hensynet til personsikkerheten er, i følge Statnett, en viktig grunn til at kraft-Norge har tatt i bruk automatisk lynregistrering.
Med tidlige varsler om tordenvær i et område går det an å få stanset arbeid på elektriske linjer og i elektriske anlegg i tide. I tillegg kan varigheten av eventuelle avbrudd i strømforsyningen reduseres ved at driftssentralene får en mulighet til å endre driftskoblinger, legge inn reservekapasitet i nettet og kalle inn reservemannskap som er parat til å rykke ut.
Kostnadsriktig vern og nettplanlegging
Også "etterbruk" av lyndata kan gi gevinster i kraftforsyningssammenheng. Lynregistreringer kan brukes til å avklare feilårsaker i ettertid, og dergjennom sirkle inn linjer hvor det ser ut til å være fornuftig å installere beskyttelsestiltak mot lyn. Brukes registreringene til å lage statistikk, går det også an å vurdere om visse traseer bør unngås når nye kraftlinjer skal bygges. Statnett arbeider nå med å finne systemer og programvare som gjør oss i stand til å utnytte de forbedrede mulighetene som det nye innsamlingssystemet har gitt oss på disse områdene.
Automatisk lynregistrering ble startet på slutten av 70-tallet i Norge med EFI i SINTEF som initiativtaker. Nå er det opprinnelige registreringssystemet erstattet med et nytt nettverk av sensorer, som både gir bedre geografisk dekning og mer nøyaktig stedfesting av nedslagene.
