|
Mandag 19. juni går olje- og energiminister Odd Roger Enoksen på talerstolen i Realfagbygget på Gløshaugen i Trondheim. Der holder statsråden innledningsforedraget på verdens største konferanse om teknologi for klimagasshåndtering – den fire dager lange 8th International Conference on Greenhouse Gas Control Technologies (GHGT-8).
Her kan du lese om noen av fagfolkene som står sentralt i Norges arbeid med å realisere gasskraft med CO2-håndtering.
Her finner du info om konferansens bakteppe - fakta om klimautfordringene og om teknologi for CO2-håndtering.
SINTEF og NTNU er vertskap for konferansen på vegne av det internasjonale energibyråets (IEA) forskningsprogram for klimagasser. Verdens fremste eksperter på CO2-håndtering fra 32 land er påmeldt med foredrag eller presentasjoner på posters.
Eksperttreffet omfatter fangst, transport og lagring av CO2 fra gass- og kullkraftverk
samt industrielle prosesser. Totalt forventer arrangørene i underkant av tusen besøkende.
I anledning gigantarrangementet, har flere viktige internasjonale rådgivningsgrupper og noen av verdens største forskningsprosjekter på CO2-håndtering lagt sine arbeidsmøter til Trondheim fra 19. til 23. juni.
Rådgivere for EU-kommisjonen
Dette gjelder blant annet det felleseuropeiske forumet ”Zero Emission Fossil Fuel Power Plants” – en ekspertgruppe opprinnelig opprettet av europeisk industri.
I dag har gruppen status som rådgivende organ for EU på området CO2-håndtering. EU-kommisjonen finansierer organets sekretariat. Gruppen arbeider med spørsmål som rammebetingelser for framtidas energiproduksjon og valg av teknologi.
Forum født av USAs energidepartement
Til Trondheim kommer også sentrale medlemmer av den tekniske arbeidsgruppen i det verdensomspennende ”Carbon Sequestration Leadership Forum” (CSLF).
Dette er et organ som USAs energidepartement har opprettet. Formålet er å stimulere utviklingen av kostnadseffektiv teknologi for CO2-håndtering. Forumet skal blant annet ta ansvar for at slike teknologier blir tilgjengelige på bred basis internasjonalt.
Den tekniske gruppen, som møtes i Trondheim, skal sirkle inn de prosjektene rundt om i verden som det kan være aktuelt for CSLF å støtte.
Regjeringene i 22 land har tiltrådt forumet, deriblant Norge.
Oljeindustriens forskningsprosjekt
Også deltakerne i det internasjonale forskningsprosjektet Carbon Capture Project (CCP) benytter anledningen til å samles i Trondheim i konferanseuka.
CCP er oljeindustriens forskningsprogram for CO2-håndtering – ett av de største i sitt slag i verden, målt i kroner og øre. Britiske BP er prosjektleder, og Hydro er en av de ni oljeselskapene som deltar.
Celebre energi- og miljøfagfolk
På selve konferansen vil en rekke sentrale personer fra verdenssamfunnets energi- og miljøsektor holde foredrag. De første konferansene i denne serien omhandlet alle typer klimagasser. Grunnet verdens økende fokus på CO2, er imidlertid konferansen nå i sin helhet viet CO2-håndtering.
Førstemann på podiet etter olje- og energiminister Odd Roger Enoksens innledningsforedrag, er Kelly Thambimuthu, sjef for forskningsnettverket Centre for Low Emission Technology i Australia. Han leder styringsgruppen i IEAs forskningsprogram for klimagasser, som er konferanseseriens eier.
Nestemann på talerstolen er spanjolen Pablo Fernandes Ruiz, embetsmann på høyt nivå i EU-kommisjonen og ansvarlig for all energiforskning som utføres med støtte fra EU.
På åpningsdagen taler også amerikanske Barbara McKee, embetskvinne i USAs energidepartement og leder for det verdensomspennende forumet ”Carbon Sequestration Leadership Forum” (CSLF).
På podiet kommer også hollenderen Bert Metz, som ledet arbeidet med spesialrapporten fra FNs klimapanel om fangst og lagring av CO2.
Norge blir representert under innledningsforedragene ved Nils A. Røkke, direktør for gassteknologi i SINTEF, Pål Prestrud, som er direktør for klimaforskningsinstituttet CICERO, og Margareth Øvrum, medlem av Statoils konsernledelse, der hun har ansvaret for teknologi og prosjekter.
Stor oppmerksomhet
– Konferansen tiltrakk seg de første årene en liten menighet. I dag har den fått en helt annen oppmerksomhet, for nesten ingen tør lenger påstå at menneskeskapte CO2-utslipp ikke kan utgjøre et problem, sier SINTEFs Nils A. Røkke som leder arrangementskomiteen.
Sleipner viste vei
Norske forsknings- og industrimiljøer markerte seg tidlig med studier omkring fangst og lagring av CO2 fra kraftproduksjon og industrielle prosesser. Omfanget av den norske forsknings- og utviklingsinnsatsen på dette feltet er enestående internasjonalt.
Norge er pionérnasjonen framfor noen når det gjelder lagring av CO2 i undergrunnen. Denne posisjonen fikk vi da Statoil på 90-tallet besluttet å sende CO2 fra Sleipner-feltet i Nordsjøen ned igjen i geologiske lag på sokkelen.
Av Svein Tønseth
