|
Slik kan kirurgen se gjennom deg. Den lille gule sirkelen er punktet der kirurgens instrument er. I grønt ses en kreftsvulst i binyrene. Hovedpulsåra med sidegreiner ses i rødt, og nyrene i blått. |
Systemet omgjør røntgen- og MR-bilder til tredimensjonale kart som kirurgene kan navigere etter når de utfører kikkhullsinngrep i bukregionen. Et medisinens svar på GPS!
Gevinst for pasienter – og samfunnet
Teknikken gjør det mulig for kirurger å velge skånsomme kikkhullsinngrep ved operasjoner som ellers ville ha krevd store, åpne inngrep.
Dette gir gevinster både for enkeltindivid og samfunn. For sammenliknet med åpne operasjoner, gir kikkhullskirurgi mindre belastning på pasientens kropp og dermed kortere liggetid og rekonvalesens.
Sikker navigering i kroppens indre
I likhet med navigasjonssystem for skips- og luftfarten, er også denne navigasjonsteknologien utviklet for å øke sikkerheten: Systemet gir veiledning som sikrer at kirurgene unngår å skade blodårer og andre organer når de opererer gjennom små hull i bukveggen.
Kartene viser kirurgen nøyaktig hvor kreftsvulster befinner seg i forhold til tuppen på instrumentene inne i pasientens kropp. Og ikke minst; hvor tuppen på instrumentet er i forhold til vitale organer og store blodårer som ikke må skades ved inngrepet.
I prinsippet ser kirurgen akkurat det samme som deg når du kjører bil med GPS-navigasjon, og du ser hvor på kartet bilen din er.
Øker sikkerhetsmarginen
Av kartbildene ser legene mye mer av pasientens indre enn det de ser på videobildene som tas inne i kroppen ved kikkhullsoperasjoner.
– Den forbedrede utsikten til vitale organer og blodårer gjør at vi kan utføre kikkhullsoperasjoner med ekstra høy sikkerhetsmargin. Derfor kan vi bruke kikkhullskirurgi langt oftere enn før ved fjerning av kreftsvulster i organer som ligger vanskelig til for kikkhullsinngrep, som nyrer, binyrer og bukspyttkjertel, forklarer overlege og kirurg Ronald Mårvik ved St. Olavs Hospital
|
Ekstra kikkhull: Kirurgene Ronald Mårvik og Yanus Yavuz studerer videobilder fra kroppens indre side om side med grafikk som viser hvor kirurgen er i forhold til pasientens organer og kreftsvulsten. |
Navigasjonssystemet vil revolusjonere deler av kikkhullskirurgien, ifølge Mårvik. Han er en av Europas fremste eksperter på kikkhullskirurgi.
I flere år har Mårvik samarbeidet nært med eksperter på medisinsk teknologi ved SINTEF Helse. Forskerne ved SINTEF er hovedarkitektene bak det unike navigasjonssystemet i buken.
Fortsatt har bruken av systemet status som eksperimentell behandling. Før metoden får stempelet ”rutinebehandling”, må Mårvik og kollegene hans dokumentere at den er minst like sikker og minst like nyttig som tradisjonell kikkhullskirurgi.
Dette arbeidet er leger og teknologer i Trondheim i gang med. Og her får de nå hjelp fra utlandet!
Eksportert til Nederland
Et stort privat sykehus i Utrecht i Nederland har nylig kjøpt den nødvendige programvaren hos SINTEF, for å ta navigasjonssystemet i bruk i sin kirurgivirksomhet.
De norske og nederlandske fagfolkene skal i samarbeid dokumentere nytteverdien av metoden.
Overlege Ronald Mårvik opplyser at også en stor og kjent universitetsklinikk i Frankrike har signalisert sterk interesse for å kjøpe navigasjonssystemet.
Ser ”bak” videobildene
Ved kikkhullsinngrep i bukregionen, stikker kirurgen tynne rør inn gjennom huden og videre inn gjennom bukveggen. Dette gjøres forfra eller fra sida av kroppen.
Gjennom rørene fører kirurgen operasjonsinstrumenter pluss et lite videokamera med lys. I flere år har denne teknikken vært brukt blant annet til operasjoner i mage og tarm.
Med navigasjonssystemet har kirurgene fått et ekstra kikkhull, ved siden av de tradisjonelle videobildene. Systemet gjør det nemlig mulig å se inn ”bak” videobildene.
Økt sikkerhetsmargin
Mårvik har brukt systemet ved kikkhullsinngrep der han fjerner svulster på baksida av bakre bukvegg – den delen av bukveggen som vender mot ryggen. Her ligger nyrer, binyrer, bukspyttkjertel og lymfeknuter.
For et videokamera som føres gjennom bukhulen, er svulster i disse organene skjult bak bukveggen.
– Med navigasjonssystemet ser vi gjennom bakre bukvegg. Slik ser vi hvor på veggen vi må skjære for å finne svulsten raskt, og vi ser også de store blodårene på veggens bakside. Dette øker sikkerhetsmarginen ved kikkhullsoperasjoner i denne delen av kroppen, forklarer Mårvik.
Nasjonalt senter
På fagspråket kalles kikkhullsoperasjoner i buken for laparoskopisk kirurgi. Det nasjonale kompetansesenteret for slike inngrep er lagt nettopp til St. Olavs Hospital, og ledes av Ronald Mårvik. Nasjonalt Senter for Avansert Laparoskopisk Kirurgi samarbeider nært med SINTEF/NTNU og den internasjonale leverandørindustrien om å utvikle ny teknologi og nye metoder.
I Trondheim har leger og teknologer en egen arena for utprøving av resultater fra denne virksomheten. ”Framtidas Operasjonsrom” ved St. Olavs Hospital består av to spesialutstyrte operasjonsstuer. Her kan nye prototyper utvikles og testes ut i trygge og kontrollerte omgivelser.
Gjensidig nytte
To ganger har SINTEF-forsker Thomas Langø, teknologisk prosjektleder for navigasjonsbasert laparoskopisk kirurgi, mottatt internasjonale priser for navigasjonsteknologien på vegne av Trondheims-miljøet.
Både teknologene og legene bak nyvinningen understreker at systemet aldri ville sett dagens lys uten den nære koblingen mellom teknikk og medisin i Trondheims forskningsmiljø.
– Systemet er et resultat av nærheten vi har til SINTEF/NTNU. Og interessen fra sykehus i utlandet er utløst av de to pristildelingene, sier kirurg Ronald Mårvik.
Både Thomas Langø og sjefen hans, forskningssjef Toril Hernes, skryter like uhemmet av den erfarne kirurgen.
– Ronald er kroneksempelet på den kreative medisineren som åpner dørene for oss teknologer. Han ønsker å prøve ut nye ting og drar teknologien framover for å forbedre kliniske prosedyrer. Det er takket være hans eksempel at leger i Nederland nå følger etter, sier forskningssjef Toril Hernes ved SINTEF Helse.
Av Svein Tønseth
Les mer: Slik virker systemet
