|
Konsernsjef Unni Steinsmo i SINTEF gratulerer NTNU-professor Randi Holmestad og SINTEF’s John Walmsley med etableringen av det nye Gemini-senteret. Foto: Geir Otto Johansen. |
I et Gemini-senter har de samarbeidende fagmiljøene felles strategiprosesser. Partene koordinerer også arbeidet med søknader om større forskningsprosjekter og -programmer. Sentrene arbeider i tråd med visjonen: ”Være internasjonalt fremragende sammen”.
I det nyetablerte senteret inngår NTNUs Institutt for fysikk og avdelingen Syntese og egenskaper ved SINTEF Materialer og kjemi.
Milliontedels millimeter
Det nye senteret disponerer tre TEM – avanserte ”forstørrelsesglass” som bruker elektronstråler til å ”se” inn i materialers indre og deres overflater.
Flaggskipet er et feltemisjons TEM, et instrument som har en rekke analysemetoder med nanometers oppløsning (1 nanometer = 1 milliontedels millimeter). I tillegg kan det ”se” inn i materialene på atomnivå.
TEM brukes til å bestemme sammenhengen mellom materialers struktur og deres egenskaper, og er et viktig hjelpemiddel ved utvikling av nye materialer.
Et klassisk eksempel: TEM gjør det mulig å se utfellinger i aluminium. Bildene viser hvordan atomer fra de tilførte fremmedmetallene i aluminiumlegeringer klumper seg sammen i bittesmå ”nåler”. ”Nålene” blir en slags armering i materialet, og mikroskopbildene bidrar med kunnskap som gjør det mulig å skreddersy denne armeringen. Dette mikroskopet, et feltemisjons TEM, som her bemannes av NTNUs Randi Holmestad og SINTEFs Bjørn Steinar Tanem, er det nye Gemini-senterets flaggskip. Foto: Svein Tønseth
Mange bruksområder
NTNU og SINTEF bruker også TEM til å studere aluminiumoverflater, nyutviklede membraner, materialer for hydrogenlagring, plast- og plastkompositter, biomaterialer, tynnfilm for elektronikkanvendelser, nanopartikler og solcellematerialer pluss keramiske materialer for bruk i brenselceller.
Øker slagkraften
TEM-miljøet i Trondheim har en stor kontaktflate mot andre fagmiljøer nasjonalt – både innenfor NTNU/SINTEF-systemet, mot industri og instituttsektoren. Miljøet har også utstrakt internasjonalt samarbeid.
– Senteretableringen gir en verdifull styrking av det eksisterende samarbeidet mellom NTNU og SINTEF på dette fagfeltet, sier fysikkprofessor Randi Holmestad ved NTNU.
– Slagkraften i et forskningsmiljø står og faller med antallet hoder. Ved NTNU utdanner vi forskere som forsvinner etter to til tre år med doktorgrads- eller post.doc-studier. Samarbeidet med SINTEFs forskere sikrer kontinuitet i forskningen, sier Holmestad.
Forsker Bjørn Steinar Tanem ved SINTEF Materialer og kjemi påpeker at senteretableringen er viktig for hjemhenting av kunnskap til Norge:
– Når SINTEF og NTNU posisjonerer og profilerer seg sammen på denne måten, blir det lettere å få gjennomslag når vi søker om deltakelse i store internasjonale prosjekter, sier Tanem.
Av Svein Tønseth
