Eller hva med et tog helt uten seter, der en slags stolheis bringer deg ut og inn, sammen med setet ditt?
Ideene er født og festet til papiret av ei internasjonal prosjektgruppe der forskere fra SINTEF deltar sammen med representanter for blant andre industriselskapene Siemens og Fiat samt selskapet RATP som driver metroen og bybussene i Paris.
Design for alle
I første del av et EU-støttet forskningsprosjekt har gruppa fått EU-kommisjonens velsignelse til å tenke uten begrensninger omkring temaet design av framtidas offentlige transportsystemer. Alt unntatt skip og fly.
Eneste pålegg gruppa fikk, var at alle løsningsforslag må baseres på ”universell design”. Det vil si et designprinsipp som sikrer at både funksjonshemmede og funksjonsfriske kan bruke bygninger, transportmidler og gjenstander problemfritt – uten at spesialløsninger for funksjonshemmede må installeres som ekstrautstyr.
Fra fantasi til realisme
– Hele vitsen med prosjektets første fase var at vi skulle tenke vilt og uhemmet. Nå går vi inn i neste fase, der vi skal velge ut hvilke ideer som er realistiske nok til å bli bearbeidet videre i nye prosjekter, forklarer arbeidsfysiolog Kristin Ulven Jørgensen ved SINTEF Helse.
Sammen med SINTEF-kollegene Kristine Holbø, som er produktdesigner, og Knut Aasland, som er produktutvikler, utgjør Jørgensen det norske innslaget i prosjektgruppa. Det EU-støttede prosjektet har fått navnet ”Uniaccess”.
Gevinst også for funksjonsfriske
Kristin Ulven Jørgensen understreker at universell design ikke skal gjøre livet lettere bare for funksjons- og bevegelseshemmede.
– Alle skal tjene på at noe er universelt designet. En buss der setene henger under taket og kan heises ned, er et eksempel på det. Her vil det bli lettere for alle å plassere bagasjen, enten under det nedheisbare setet eller ved siden av, sier Jørgensen.
Mange med nedsatt mobilitet
EU-prosjektet ”Uniaccess” har ni deltakere fra sju land.
Bakteppet for prosjektet er anslag som viser at hele en av fire europeere – nesten 100 millioner mennesker – kan støte på problemer ved bruk av dagens offentlige transportmidler.
I dette tallet inngår ikke bare de som tradisjonelt blir definert som funksjonshemmede. Når prosjektdeltakerne snakker om mennesker med nedsatt mobilitet, inkluderer de alle som har problemer med å gå, stå eller forstå – og i tillegg gravide, midlertidig skadde samt alle under tre og over 65 år.
Økt brukermedvirkning
Prosjektet har to mål: Det ene er å definere nye forsknings- og utviklingsprosjekter som skal resultere i transportsystemer med god universell design.
I tillegg skal prosjektet stimulere til økt brukermedvirning ved planlegging av offentlige transportmidler og terminaler/stasjoner. ”Uniaccess” skal munne ut i foreslåtte prosedyrer som skal sikre at brukernes organisasjoner kommer tidlig inn i slike planleggingsprosesser.
Liste med brukerkrav
SINTEF Helse innledet sitt arbeid i EU-prosjektet ”Uniaccess” med å gå gjennom tidligere undersøkelser om funksjonshemmedes mobilitet.
Ut fra eksisterende kartlegginger av funksjonshemmedes behov, og en gjennomgang av dagens design i transportsektoren, har SINTEF-forskerne vært med på å lage ei liste med brukerkrav til offentlige transportmidler.
Ett av kravene er at alle skal kunne bruke transportmidler og terminaler/stasjoner ved egen hjelp – det vil si uten egne innganger for funksjonshemmede eller ramper som må legges ut spesielt for dem. Et annet krav er at rullestolbrukere skal kunne sitte hvor som helst om bord i trikker, tog og busser.
”Brannslukking” og framtidstiltak
Med kravlista som utgangspunkt har SINTEF-forskerne bidratt til prosjektgruppas løsningsforslag. Disse omfatter akutte tiltak som kan innføres alt i dag – foruten de mer framtidsrettede forslagene.
– Busser med påstigningsramper som felles ut automatisk for alle, er eksempel på et tiltak som kan realiseres alt nå. Må sjåføren trykke på en knapp eller gå ut av bussen for å betjene ramper, øker sjansen for at de ikke blir brukt. Men når rampa alltid skal felles ut, vil den bli vedlikeholdt og brukt, sier Jørgensen.
Andre eksempler på kortsikttiltak som SINTEF-trioen i prosjektet anbefaler, er følbare, fargesatte følgelinjer langs gulvet på flyplasser og jernbanestasjoner.
Hightech-versjonen er sensorer som gir deg stedsangivelser på mobiltelefonen din, alt etter hvor du befinner deg i terminalen/stasjonsbygningen.
Svein Tønseth
