|
Bunntrål sett forfra. Eksperiment (øverst) og beregningsmodell (nederst). Illustrasjon: SINTEF Fiskeri og havbruk AS. |
Grunnet tauemotstanden i trålen er energiforbruket høyt ved bunntråling. Dette har gitt trålnæringa pepper fra miljøhold. Dagens høye drivstoffpriser har samtidig redusert lønnsomheten ved bunntråling og skapt et følbart behov for energisparing i trålerflåten.
Til nå har fiskerne hatt få hjelpemidler som kan fortelle dem hvordan justeringer av redskapet påvirker tauemotstanden og fangsteffektiviteten. Etter påtrykk fra fiskere som savner slike hjelpemidler, har SINTEF fått ni millioner kroner til å utvikle et dataprogram som skal hjelpe fiskerne med å redusere energiforbruket ved bunntråling.
Eller sagt med andre ord; sikre trålerflåten størst mulig fangst per forbrukt tonn drivstoff.
Pengene kommer fra Norges forskningsråd og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond
Store innsparingsmuligheter
Tidligere undersøkelser viser at de fleste trålfartøyer har muligheten til å redusere tauekrafta med rundt 20 prosent ved å rigge om trålredskapene sine – uten å redusere fangsteffektiviteten. Mer økonomisk bruk av redskapen kan gi derfor gi store besparelser for rederiene.
Brukervennlig dataprogram
I sin forsøkstank i Hirtshals i Danmark og i laboratorier i Trondheim vil SINTEF gjøre systematiske eksperimenter med nedskalerte trålmodeller.
– Vi skal bake resultatene inn i et brukervennlig dataprogram som vil fortelle fiskerne hvordan ulike justeringer av trålen og tråldørene påvirker tauekrafta og trålens form, forklarer prosjektleder Vegar Johansen ved SINTEF Fiskeri og havbruk.
Gjenskaper lokale bunnforhold
God bunnkontakt er nødvendig ved bunntråling. Dette innebærer at redskapen må justeres spesielt for de enkelte fiskefeltene. Av den grunn har SINTEF etablert et samarbeid med MAREANO-programmet som kartlegger bunnforholdene i norsk territorialfarvann.
– I eksperimentene våre vil vi utnytte informasjon fra dette programmet, for å sikre at resultatene blir så realistiske som mulig, opplyser Vegar Johansen.
Spleiselag til ni millioner
Det fireårige prosjektet ved SINTEF har akkurat startet opp. Det har en ramme på ni millioner kroner. 80 prosent av midlene kommer fra Norges forskningsråd og 20 prosent fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHL).
Skal også gi bedre redskap
Flere norske redskapsprodusenter er med i prosjektet som partnere.
Prosjektet skal blant annet resultere i ny forsøksmetodikk som vil gjøre det mulig å analysere framtidas trålredskaper bedre.
– Vi har en klar ambisjon om at prosjektet skal legge grunnlaget for ny og bedre bunntrålredskap, sier prosjektleder Vegar Johansen.
Av Svein Tønseth
