|
Jo større tverrsnitt trålposen har – jo mindre bevegelser får den. Og jo mindre bevegelsene blir – jo mer skånsom er posen mot fangsten. Bildene fra SINTEFs prøvetank i Hirtshals viser forskjellen på en tradisjonell trålpose (øverst) og en der nettet er vridd 90 grader (nederst). Foto: SINTEF Fiskeri og havbruk |
En stor del av trålerflåten som fisker hvitfisk på Island, i Skottland og New Zealand, har adoptert ideen. Også andre fiskerier rundt omkring i verden har gjort det samme.
Ikke så underlig, kanskje. For Ulriks ”90-gradersvri” har utløst et helt lite skred av gevinster for trålernæringa!
Mer skånsom fangst
Som fiskeriforsker visste Ulrik Jes Hansen at trålfanget fisk ofte blir skadd i ”fiskeposen” – trålens bakre del.
Undervannsvideoer hadde vist hva som var årsaken: Dagens trålposer beveger seg mye. De slenger fra side til side på grunn av turbulens rundt posen og inne i den. Dermed blir fisken påført slitasjeskader.
Da Ulrik og kollegene hans startet opp sitt arbeid med ny tråldesign, hadde de én ambisjon: Å utvikle en trål som ikke forårsaker bevegelser i samme grad og dermed blir mer skånsom mot fisken.
I klartekst handlet dette om å utvikle en trål, der trålposen i utspent tilstand fikk så stort tverrsnitt som mulig. Dette er nemlig en resept som motvirker turbulens.
And the winner is…
I skala 1:2 prøvde Ulrik og co 13 trålmodeller med ulik design i prøvetanken – hvorav én hadde nettet vridd 90 grader. Nettopp denne gikk seirende ut av testen i tanken.
Tverrsnittet ble 12 ganger større, og svingebevegelsen ble redusert dramatisk, sammenliknet med tradisjonelle trålposer.
Hyggelige bivirkninger
Det opprinnelige målet om mer skånsom håndtering av fiskefangsten, var dermed nådd. Men det stopper ikke der.
Da ”90-gradersvrien” ble testet ut til havs, blant annet under kommersiell fangst, kom en hel serie med tilleggsgevinster for dagen.
Mer fisk – og mindre småfisk
Alle de nyoppdagede fordelene har sitt opphav i ett og samme forhold: Når nettet vris 90 grader, forblir maskene åpne når trålen strekkes. Maskene i en tradisjonell trål, derimot, lukker seg ved strekking.
| 
|
Her ser du at maskene i en trålpose med 90 graders vridd nett forblir åpne når nettet strekkes. Bildet viser nett som kan brukes til trålfangst av torsk og sei. Foto: SINTEF Fiskeri og havbruk | Her ser du hva som skjer når vanlig nett for trålposer blir strukket: Sammenliknet med maskene i T90, er disse maskene så godt som lukket. Foto: SINTEF Fiskeri og havbruk |
I tur og orden fikk Ulrik og co en serie hyggelige tilbakemeldinger fra testingen til havs: Trålposer med nettet vridd 90 grader, fanger både mer og større fisk enn de tradisjonelle utgavene. Dette skyldes delvis at de åpne maskene fører mer vann gjennom trålen.
Den nye måten å bruke nettet på har også vist seg å gi fiskeredskap som er mer selektive enn tradisjonelle trålposer: Gjennom den gjenværende åpningen i maskene, slipper trålen den uønskede småfisken ut i friheten igjen – til biologenes og miljøvernernes store glede.
De små ”flyktningene” unnslipper også i bedre form enn småfisken som slipper gjennom nettet i tradisjonelle tråler, ifølge Hansen. De åpne maskene sørger også for at skjell og rusk blir skyllet ut av trålposen.
”Fornuftsposen”
– Det hele er blitt en vinn-vinn-vinn-situasjon, smiler Ulrik Jes Hansen.
|
Beviset på at ulik tråldesign gir ulik grad av bevegelse: Disse ”plottene” er en avtegning av hvordan de to posene beveger seg i vannet: En tradisjonell trål (øverst) og en trål med T90 masker (nederst). Foto. SINTEF Fiskeri og havbruk |
Hansen forklarer at det mulig å bruke vridd nett i hele trålen eller i større eller mindre deler av den.
– Trålskipperne står fritt til å bruke fenomenet og dra nytte av det der hvor de finner det interessant, forklarer SINTEF-forskeren.
Inspirasjon fra Polen
Seniorforsker Hansen vil ikke ta hele æren selv for ”90-gradersideen”.
– Men jeg er den som har avdekket en del av egenskapene til T90-løsningen. Samtidig er jeg i en posisjon hvor jeg har vært i stand til å formidle resultatene effektivt til næringen, sier Ulrik Jes Hansen.
Da utviklingsprosjektet startet opp, var det tanken å teste ut 12 nye design. Så leste Ulrik om en polsk forsker som hadde beregnet kraftfordelingen i trålnett. Det satte ham på ideen om å plusse på forsøkene med en 13. modell – der nettet var vridd 90 grader.
– For en gangs skyld var 13 et lykketall, humrer Ulrik.
Ny start etter konkurs
Da Ulrik og co begynte arbeidet med den nye trålmodellen, var tanken i Hirtshals ennå forvaltet av DIFTA (Dansk Institut for FiskeriTeknologi og Akvakultur). Laboratoriet gikk konkurs, og de danske forskerne måtte legge ballen død for en stund.
Da SINTEF tok over laboratoriet, fikk de sjansen til å jobbe videre med T90-løsningen.
Noen kritiske røster har hevet seg i all jubelen. I Sverige har enkelte hevdet at maskene i trålen ville begynne å lukke seg etter en viss tid, fordi knutene i nettet ville bli vridd.
- Men mistanken er ubegrunnet. For øvrig er kritikken tilbakevist gjennom studier tyskerne har gjort, sier Ulrik Jes Hansen.
Av Svein Tønseth
|
Seniorforsker Ulrik Jes Hansen har vist trålernæringa hva den kan vinne på å vri hele eller deler av nettet i trålen. Her fotografert under fiskerimessa Norfishing i Trondheim tidligere i sommer. Foto: Svein Tønseth |
