Dette skjer i 1987, året da verden enes om Montreal-protokollen som forbyr bruk av KFK-forbindelser (klor-fluor-karbon-forbindelser): Kjemikalier som har vært vanlige arbeidsmedier i kuldeanlegg og varmepumper – og som lager hull i ozonlaget når de lekker ut.
Trolig er det underlagsmateriell fra Montreal-konferansen som girer Lorentzen inn på klimaanlegg i bil. Bilers klimaanlegg viser seg nemlig å stå for 60 prosent av kuldesektorens KFK-utslipp!
Besøk fra Volvo
I juni –88 diskuterer den aldrende professor framtidas bilkjøling med en Volvo-representant som gjester Trondheim.
Samme sommer ber han Petter Nekså søke midler i SINTEF til et prosjekt med tittelen ”Bilkjøling”. En diger CO2-kompressor fra 1920-årene hentes hjem fra et fjernlager på havna og blir en del av forsøksutstyret.
Det første patentet
Kompressoren stammer fra et skip. I gamle dager var CO2 et vanlig arbeidsmedium i kjøleanlegg til sjøs.
Lorentzen bringer CO2-teknikken et viktig skritt videre. Han har klekket ut en metode for å optimalisere trykket i slike anlegg. Det gir nye muligheter for å regulere anleggenes ytelse. Tidlig i -89 søker han om patent på oppfinnelsen.
Lett å regulere ytelsen
Prosjektleder Nekså dokumenterer at CO2-forsøksanlegget fungerer, og at ytelsen med letthet kan reguleres. Stolt tar han gjester til lab’en mens han snakker om klimaanlegg i framtidas bil.
I ettertid undrer han med et smil på hva gjestene tenkte: - Den gamle kompressoren de fikk se, den veide jo alene like mye som en hel bil!
Men etterhvert får Trondheims-forskerne helt andre ting å vise bilindustrien - og resten av verden...
Les videre: Hydro med på laget
Til kamp for ozonlaget
Gustav Lorentzen og Petter Nekså snakker om store varmepumper for fjernvarmeanlegg i sine første diskusjoner om bruksområdene for nye og miljøvennlige arbeidsmedier.
